Aarhuus Stifts-Tidende 1889.11.25.

Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

Illustrasjoner og kommentarer ved Sverre Avnskog.

Rasmus Malling-Hansen var sekretær og den hovedsaglige drivende kraft i denne kommission. Vi har flere afsnit om kommisionens arbejde og slutresultatet på vor side under fanebladet ’educational reformer’.

I sidste ende valgte ministeriet ikke Vejle men Nyborg som plads for det nye institut.

SA: Vedrørende punkt 2. "Skolehjem for 40 svagt begavede Døvstumme. Det opføres paa det kgl. Døvstumme-Instituts Grund i Kjøbenhavn.": Dette skolehjemmet ble ikke realisert, såvidt jeg har kunnet finne ut.

Personlig har jeg tidligere antatt at den Kellerske døvstummeskolen basert på talemetoden i Baldersgade og skolen for svakt begavede døvstumme i Mejnungsgade begge ble overtatt og drevet videre av staten, men skal man tro denne artikkelen, ble Kellers døvstummeskoler i realteten lagt ned, mens staten kjøpte lokalene til annet bruk. Hva slags virksomhet som flyttet inn i lokalene, har jeg ikke kunnet finne ut. Enkefru Keller fikk forøvrig en meget god pensjon, må det kunne sies. Den var på størrelse med lønnen til forstanderne Malling-Hansen og Jørgensen, 4.700,- kr pr år.

I litteratur vedrørende undersvisningen av døvstumme i Danmark bekreftes det at døvstummeundervisningen i den tidligere Kellerske skolen i Baldersgade ble flyttet til Nyborg, da denne sto ferdig. Dette betydde slutten på den Kellerske undervisningen av døvstumme. Fra nå av ble de en institusjon for "åndssvake"., eller det vi i dag ville kalle psykisk utviklingshemmede. Johan Kellers sønn, Christian Keller, som nå hadde overtatt som forstander, fikk bygget nye, gedigne nye lokaler i Brejning som anstalten flyttet inn i i 1899, og i nærheten av anstalten, vokste det frem en helt ny by som var bebodd av funksjonærer, håndverkere og andre med tilknytning til anstalten.

: Forstander Rasmus Malling-Hansen, 1835-1890. Foto: Privat.

: Forstander Georg Jørgensen, 1838-1905.

: Folkethingsmand Lars Dinesen, 1838-1915. Foto: DKB.

: Stadslæge Christian Tryde, 1834-1904. Foto: DKB.

: Landsthingsmand Thomas Nielsen, 1838-1895. Foto: DKB.

: Enke etter Johan Keller, Cathrine Keller, f. Graae, 1833–1906.

: Den originale artikkelen.

Døvstummes Undervisning. Under

15 September 1889 nedsattes en Kom-
mission, bestaaende af Pastor M a l l i n g-
H a n s e n, Forstander ved Døvstumme-
Institutet i Fredericia, J ø r g e n s e n,
Læge K e l l e r, Stadslæge T r y d e,
Folkethingsmand D i n e s e n, Landsthings-
mand T h. N i e l s e n m.Fl., der skulde
give Forslag om, hvorvidt Staten burde
overtage al Undervisning af Døvstumme og
da paa hvilken Maade.

I Henhold til Kommissionens Forslag
indbringer Kultusministeren i Folkethinget
et Lovforslag, der i det Væsentligste gaar
ud paa, at det Kellerske Døvstumme-Institut
nedlægges, og at Staten for 234,000 Kr.
bygger:

1) et Institut for uegentlige Døvstumme
(saadanne, der have været talende, men
først senere ved Sygdomme ere blevne døv-
stumme). Dette Institut bygges paa et af
Veile Kommune dertil skænket Grundstykke
og indrettes til 140 Elever. Udgiften an-
slaaes til 123,000 Kr.

2) Et Skolehjem for 40 svagt begavede
Døvstumme. Det opføres paa det kgl.
Døvstumme-Instituts Grund i Kjøbenhavn.
Udgiften anslaaes til 63,000 Kr.

3) En Forskole for 70 normalt begavede
egentlige og uegentlige døvstumme Børn.
Bygningen opføres i Nærheden af det kgl.
Døvstumme-Institut i Fredericia paa et af
Kommunen dertil skænket Grundstykke. Ud-
giften anslaaes til 48,000 Kr.

For Overtagelsen af det Kellerske Insti-
tut betaler Staten en Godtgjørelse efter
almindelige Regler og betaler for Bygnin-
ger og Inventar 45,000 Kr., samt svarer
Professor Kellers Enke en aarlig Godt-
gjørelse af 4700 Kr.

: Den aktuelle utgaven av avisen.

: Professor, direktør og forstander Johan Keller, 1830-1884, grunnla et stort antall skoler for psykisk utviklingshemmede og døve barn.

: Da Johan Keller døde, overtok hans bror, Emil Keller, 1835-1896, som direktør for skolene som underviste døvestumme barn.

: Johan Kellers sønn, Christian Keller, 1858-1934, overtok som direktør for åndssvakeinstituttene som faren hadde grunnlagt.

: En annen av sønnene, Sofus Keller, født 1857, var inspektør ved døveskolen i Meinungsade 6 for svakt begavede døvstumme. Hva han gjorde da de Kellerske døveskolene ble nedlagt, vites ikke.

: En annen av Johan Kellers sønner, var Hjalmar Keller, 1864-1909. Han var forstander ved instituttet i Baldersgade, og fulgte med til Nyborg og ble inspektør der. I 1904 ble han forstander i Fredericia, samtidig med Fritz August Bech, for henholdsvis B og A skolen.

: Bilde fra 1891 av mannlige elever og lærere ved det nybygde instituttet i Nyborg. Dessverre fikk Malling-Hansen selv aldri oppleve at hans planer ble realisert. I midten av lærerne ses den nyansatte forstanderen ved Nyborg, Georg Forchhammer, 1861-1938. I følge Jan William Rasmsussen i Døvehistorisk Selskab, kom denne ansettelsen som en overraskelse, da Forchhammer var utdannet fysiker. Forchhammer ble etter hvert kjent for utviklingen av sitt eget system for undervisning av døve barn, det såkalte mund-hånd-systemet. Dette videreførte han senere ved Fredericia, da han ble ansatt som forstander der. Forchhammer kom i voldsom konflikt med tilhengerne av talemetoden, og det ble ført en langvarig avispolemikk om talemetoden kontra mund-hånd-systemet, bla a mellom Forchhammer og RMHs svigersønn, Fritz August Bech. Ettertiden har vært meget hard i sin kritikk av talemetoden, og personlig vil jeg mene at Forchhammers metode var langt bedre tilpasset de døve barnas muligheter til læring av det muntlige språket. Som nummer to fra høyre, ses forøvrig den unge Hjalmar Keller, som ble ansatt som inspektør ved Nyborg. Hjalmar Keller ble senere (i 2004) utnevnet til forstander i Fredericia. Som flere av mennene i Keller-slekten, ble han ikke særlig gammel, men døde allerede i 1909.

: Georg Forchhammer demonstrerer sitt mundhånd-system.

: Her undervises det etter mund-hånd-systemet. Begge foto: Døvehistorisk Selskab.

: De Kellerske anstalter i Breining, som sto ferdig i 1899. Anstalten var en liten by i byen, og skulle som prinsipp være selvforsynt med alt. Ved instituttet vokste det etter hvert opp en by bestående av ansatte ved instituttet - funksjonærer og ulike håndverkere. Instituttet har i ettertid blitt utsatt for kritikk for å ha bygget på forhistoriske holdninger, men jeg tror vi trygt kan si at instituttet medførte en stor forbedring for manges psykisk utviklingshemmedes vedkommende. Det blir litt urettvist å vurdere oppholdet der med nåtidens briller. I vår tid er det avsatt store ressurser til omsorgen og opplæringen av psykisk utviklingshemmede, og det kan være snakk om flere heltidsansatte på en elev, som følger dem på døgnkontinuerlig basis. Slike ressurser fantes selvsagt ikke tilgjengelig i samfunnet den gangen da de pedagogiske pionerene begynte å gi opplæring til samfunnets svakeste, som i stor grad hadde vært bortgjemt i hjemmene tidligere. De meget smukke bygningene i Breining, fikk forøvrig den danske politikeren Dinesen til å spørre hvorfor vi i Danmark bygger slott til idioter. ("Idiot" var en diagnose på denne tiden og betydde psykisk utviklingshemmet). Som de fleste betegnelser innen psykiatri har uttrykket blitt mer og mer stigmatisert og gått helt ut av bruk.