A Surprising Discovery – a Second Specimen of Writing Ball no. 69.

English version - scroll down for Danish version.

Text and illustrations by Sverre Avnskog.

Translation from Norwegian by Jørgen Malling Christensen.


It is not very often that we discover hitherto unknown writing balls in Denmark, but it still happens from time to time.

My curiosity was aroused recently while browsing Google in order to check whether something new had turned up on the internet. I search from time to time and frequently find  pieces of news of interest to the Malling-Hansen Society members. And what piqued my interest that day was a registration by the Maritime Museum of Denmark, Helsingør, indicating that they might have an old letter written by Malling-Hansen on his writing ball and, furthermore, that they might actually have a writing ball in their collection.


Indeed, my inquiry to the museum elicited a very positive reply. The museum does own a writing ball, previously unbeknownst to us, as well as an old letter about the writing ball; however, Malling-Hansen’s letter is no longer in their possession.


I immediately requested the museum to kindly send me a copy of the letter as well as photos of the writing ball, and they very graciously send me both.

This is the registration which to my surprise turned up in the maritime collection as an outcome of my search for writing balls on the internet. Note that a couple of letters are mentioned. Unfortunately RMH’s own letter is no longer in their collection.
The first item sent to me was the above letter from 1918, written by consul-general Johan Hansen, director of the shipping company C.K.Hansen, addressed to E.F.S.Lund, director of the Kronborg Museum. Hansen mentions a letter he has received, written by RMH to sculptor Hassel. Hansen wishes to donate the letter to Kronborg Museum. He also mentions that he himself has tried out and is well acquainted with the writing ball. C.K.Hansen was a Danish shipping company and shipbroker, dealing with freighting, clearance, average and line agency services and international transportation.




                                  Copenhagen, January 14, 1918.


Director E. F. S. Lund,
                                      Kronborg Museum, Helsingør.-


Dear Director Lund,


         By this letter I enclose a bagatelle, which
however might have some interest, since I noticed at
my latest visit to the museum that you have acquired
a specimen of Malling Hansen’s writing ball, which
incidentally I myself experimented with in my youth and
know very well.


     The enclosed letter has been entrusted to me by
sculptor Hassel, who got it from the addressee,
which reproduces one of Malling-Hansen’s first personal
letters written on his writing ball. – Mr. Hassel
would like to have the letter exhibited adjacent to
the writing ball so that we may see the results
achieved by Malling-Hansen, and I do agree that it
is of interest.


              Yours affectionately

              signed: Johan Hansen.

The first item sent to me was the above letter from 1918, written by consul-general Johan Hansen, director of the shipping company C.K.Hansen, addressed to E.F.S.Lund, director of the Kronborg Museum. Hansen mentions a letter he has received, written by RMH to sculptor Hassel.  Hansen wishes to donate the letter to Kronborg Museum. He also mentions that he himself has tried out and is well acquainted with the writing ball.  C.K.Hansen was a Danish shipping company and shipbroker, dealing with freighting, clearance, average and line agency services and international transportation.

Johan Hansen, 1861-1943, of the shipping company C.K.Hansen, who wished to donate a letter, written by Malling-Hansen on the writing ball.
Emil Ferdinand Svitzer Lund, 1858-1928, director of Kronborg Museum, photo by Marius Christensen. Photo: The Danish Royal Library.
August Hassel, 1864-1942, artist, sculptor, specialized in religious motifs.

Apparently, the collection of the Kronborg Museum was transferred to the Maritime Museum, and this perhaps explains the somewhat surprising fact, that a maritime museum owns a writing ball. Unfortunately, we do not know who donated the writing ball to Kronborg Museum, and it is also not being exhibited at the present time (2019).


I suspect that the museum staff perhaps has not been aware of the enormous value of the machine and also not cognizant that it should be registered in the list of Danish cultural artefacts (cultural heritage, in Danish: kulturarv; se further on www.kum.dk/kulturarv, where the writing ball is registered and each specimen is described and illustrated together with information of the respective museum-owner). In fact, the museum is the owner of a very rare treasure, a highly sought-after collectible and quite possibly the most highly treasured possession of many museums. Obviously I have alerted them to these aspects, and hopefully they will eventually accept the offer from our brilliant precision instrument maker, Dieter Eberwein, to restore the writing ball back to its original working condition. The RMH-Society board member Dieter Eberwein has previously restored several writing balls, among them the one that belonged to Friedrich Nietzsche.


When I and other members of the RMH Society began to study the pictures sent to me from the Maritime Museum, we were astonished by the number stamped onto the writing ball. Some members clearly read it as “69”, while others suggested “68”. And part of the reason why “69” was in doubt is that we already know of a writing ball no. 69, presently owned by one of our board members in Germany, Uwe Breker. The disagreement about the numbering led me to request the museum to send more photos, and they graciously sent two more pictures, zooming in on details, which very clearly showed that the machine was indeed no. 69. Hence, the fact is that we now know of two specimens of writing ball no. 69. The reason why RMH issued two different writing balls with identical numbers is not known to us; however, in order to distinguish between them, he apparently had the digit 1 engraved on one of them and 2 on the other. So, by this extra numbering we are able to distinguish between the two writing balls. No.69 with the digit 1 belongs to Uwe Breker, while no. 69 with the digit 2 belongs to the Maritime Museum of Denmark, Helsingør.

Four pictures of writing ball no. 69, with digit 2, owned by the Maritime Museum, Helsingør.
All photos by Thorbjørn Thaarup, director of the museum.
In this photo we can see very clearly the number 69 engraved.
And here the digit ‘2’ is equally clear. Both photos by Thorbjørn Thaarup, the Maritime Museum, Helsingør.
This is Uwe Breker’s specimen of the writing ball.
We can clearly see the number 69…
And an obvious digit ‘1’. Copyright: Uwe Breker.
Two wonderful pictures of Uwe Breker’s specimen of the writing ball, both shot at the Society general assembly in Cologne (Köln)in 2012, at the Breker premises. Copyright: Uwe Breker.
Dieter Eberwein also took a picture of writing ball no. 69/1 in Cologne in 20121. We can clearly see the mahogany box, made by the RMH precision instrument maker for the tall, transportable model.

It is very interesting for us to know that Malling-Hansen has had personal contact with sculptor Hassel, since we also have previous knowledge that RMH corresponded with another sculptor – Theobald Stein – about what seems to have been a possible assignment to make a bust of the prominent Danish bishop to Sjælland, Hans Lassen Martensen. Perhaps these two correspondences are connected. Whether there was a bust made of Martensen by one of these two sculptors, I havn’t yet been able to find out.


By comparing the hemispherical keyboard of writing ball no. 69/1 and an 1875 model (in this case no.46) they appear clearly identical, joined with a circular frame around the hemisphere, which in turn is fastened with screws onto the supporting stand.
Writing ball no. 46 belongs to the Danish Museum of Science & Technology and has been restored by Dieter Eberwein, while no. 69/1 belongs to Uwe Breker, Germany. Both photos: Dieter Eberwein.
Here we may compare how the hemispherical keyboard has been fastened on the frame of no. 69/2 and no. 67, respectively – the latter belonging to Bornholm’s Museum.
We can clearly see that they are identical. Photo of no. 67: Jørgen Malling Christensen.

For someone who is neither a technician nor an instrument maker, it is very interesting to compare the two versions of writing ball no. 69 by now known to us. My assessment basis is merely the photos and the patent drawings, and it is primarily the hemispherical keyboard that appears rather different, when comparing one model with the other. On the 69/1 model one will note that the hemispherical keyboard has been joined with a circular frame around, and the frame, in its turn, has been fastened with screws onto the writing ball “stand”. This differs from the model 69/2, where the hemisphere does not have a surrounding frame – rather, it has been screwed onto the stand in a completely different way.


For those of us who are also familiar with the 1875 model, which was based on a somewhat different mechanism, it seems that the 69/1 model has a hemispherical keyboard from an 1875 model, mounted on an 1878 model. This may explain why there are two versions of writing ball no. 69. To my understanding, the 1875 model has the hemispherical keyboard fastened with screws into the frame, while the 1878 model has the hemispherical keyboard suspended by means of a coil mechanism, to the effect that every time a key is pressed down, the entire hemisphere performs a teetering movement. The British patency text concerning the 1875 model is very complicated and difficult to understand, and I am very doubtful whether the seesaw (teetering) motion of the keyboard also occurred on the 1875 model, - however, I tend to believe that this was not the case. However, the seesaw motion of the 1878 model can be very clearly observed on the animation film by Felix Herbst, Malling-Hansen Society member, available on the internet. Please wait until the writing ball starts typing, and then note the seesaw movement for each key when pressed down.


My conclusion concerning the numbering of writing balls 69/1 and 69/2 is that writing ball 69/1 has been pieced together by an 1878 model plus a hemispherical keyboard from an 1875 model, while 69/2 is a completely original 1878 model, constructed completely in accordance with the patent drawings of this model, such as they are presented in the Danish periodical “Teknisk Ugeblad”, issue of 1884.

Here we can make a direct comparison between the patency drawings of the 1875 and the 1878 model, respectively.
There are obvious similarities between the hemispherical keyboard of the 1875 model and writing ball no. 69/1, while no. 69/2 looks similar to the patency drawings of the 1878 model.

Rasmus Malling-Hansen’s last writing ball models were known in Danish language as “vippe-kugler”, i.e. seesaw/rocking/teetering balls. Up until now I have personally been of the conviction that the name was due to the fact that the hemispherical keyboard could be flipped up. But lately I have been struck by the idea that it is equally possible that this moniker might be due to the seesaw motion performed by the ‘head’ each time a letter was struck on the keyboard. However, it is hard to know with certainty.

Our heartfelt thank you to Jørgen Marcussen and Thorbjørn Thaarup of the Maritime Museum, Helsingør.


Oslo, May 30, 2019
Sverre Avnskog.

En overraskende oppdagelse - ytterligere en skrivekugle med nummer 69.

Det er ikke ofte vi oppdager hittil ukjente skrivekugler i Danmark, men fra tid til annen, dukker det fremdeles opp skrivekugler som vi ikke har kjent til. Min nysgjerrighet i så måte, ble vekket da jeg en dag gjorde mitt sedvanlige søk på Google, for å undersøke om noe nytt hadde dukket opp på nettet. Jeg gjør slike søk med jevne mellomrom, og finner ofte noen nyheter som kan interessere oss i Malling-Hansen Selskabet. Og det som vakte min interesse denne dagen, var en registrering i Museet for Søfart i Helsingør, som kunne tyde på at de både hadde et gammelt brev, skrevet av Malling-Hansen på hans skrivekugle, men ikke ikke minst kunne registreringen tyde på at de faktisk har en skrivekugle i sin samling.


Og joda, en henvendelse til museet, avstedkom et meget positivt svar. Museet eier både en, for oss, hittil ukjent skrivekugle, og et gammelt brev om skrivekuglen, mens dessverre Malling-Hansens eget brev ikke lengre finnes i samlingen. Jeg ba sporenstreks om museet kunne være så vennlig å sende meg kopi av brevet og fotografier av skrivekuglen, og de har vært så vennlige å sende meg begge deler.

Slik så den ut, den registreringen som jeg overraskende kom over i maritim samling etter et søk etter skrivekugler på nettet. Legg merke til at også noen brev blir omtalt. Dessverre fantes ikke RMHs eget brev lenger i samlingen.
Det første jeg fikk tilsendt, var dette brevet fra 1918, skrevet av generalkonsul Johan Hansen, direktør i skipsfimaet C. K. Hansen til E. F. S. Lund, direktør i Kronborg Museet. Hansen forteller om et brev han har mottat, som er skrevet av RMH til billedhugger Hassel. Hansen vil gjerne forære brevet til Kronborg Museet, og han forteller også at han selv har eksperimentert med og kjenner skrivekuglen. C. K. Hansen var et dansk rederi og skibsmæglerforretning, som stod for befragtning, klarering, havari- og linieagentur, spedition og internationale transporter. Copyright: Museet for Søfart ved Jørgen Marcussen.
Johan Hansen, 1861-1943, i rederifirmaet C. K. Hansen som ville donere et brev, skrevet av Malling-Hansen på skrivekuglen.
Emil Ferdinand Svitzer Lund, 1858-1928, direktør for Kronborg Museet, fotografert av Marius Christensen. Foto: DKB.
August Hassel, 1864-1942, kunstner og skulptør som hadde spesialisert seg på religiøse motiver.

Kronborg Museets samling har tydeligvis med årene tilfalt Museet for Søfart, og det kan kanskje forklare det noe underlige faktum at et maritimt museum eier en skrivekugle. Hvem som i sin tid donerte skrivekuglen til Kronborg, vet vi dessverre ikke, og den er heller ikke utstilt pr i dag. (2019). Jeg mistenker at museet kanskje ikke har vært klar over maskinens enorme verdi, og heller ikke at den burde være registret i registeret over danske kulturgjenstander. Museet er i realiteten eier av et meget sjeldent klenodium, en høyt ettertraktet samlergjenstand og mange museers kanskje kjæreste eie. Jeg har selvsagt gjort dem oppmerksom på dette, og forhåpentligvis takker de etter hvert ja til tilbudet fra vår eminente finmekaniker, Dier Eberwein, om å restaurere skrivekuglen, og sette den tilbake i sin opprinnelige tilstand. RMH-Selskabet medlem Dieter Eberwein har tidligere reaturert flere skrivekugler, bl a den skrivekuglen som en gang tilhørte Friedrich Nietzsche.


Da vi i RMH Selskabet begynte å studere bildene jeg hadde fått tilsendt av skrivekuglen fra Maritimt Musum, var det flere som stusset over det nummeret som var stemplet inn i kuglen. Noen mente tydelig å se "69", mens andre syntes det sto "68". Og noe av grunnen til at man betvilte nummerte 69, er at vi allerede klenner til en skrivekugle No 69, og den eies i dag av RMH Selskabet medlem i Tyskland, Uwe Breker. Uenigheten om nummereringen førte til at jeg måtte be museet om enda noen bilder, og de sendte velvilligst to bilder til, tatt på nært hold, og de viste tydelig at det dreide seg om No 69. Så faktum er altså at vi kjenner til to utgaver av skrivekugle No 69. Hva som er grunnen til at RMH ga to ulike skrivekugler det samme nummeret, er ukjent for oss, men for å skille dem, har han tydeligvis latt innslå nummeret 1 på den ene og 2 på den andre. Så ved hjelp av denne ekstra nummerering kan vi skille de to skrivekuglene fra hverandre. No 69 med nummer 1 tilhører Uwe Breker, mens No 69 med nummer 2 tilhører Museet for Søfart i Helsingør.

Fire bilder av skrivekugle No 69, nummer 2, som eies av Museet for Søfart i Helsingør.
Alle fotos: Thorbjørn Thaarup, direktør ved museet.
På dette bildet ser vi tydelig at tallet 69 er inngravert.
Og her er 2-tallet like tydelig. Begge fotos: Thorbjørn Thaarup, Museet for Søfart, Helsingør.
This is Uwe Breker's copy of the Writing ball.
One clearly sess the number 69...
and an obious 1. Copyright: Uwe Breker.
Two wonderful pictures of Uwe Breker's copy of the Writing Ball, both taken at the General Assembly in Køln in 2012, in Breker's localities. Copyright: Uwe Breker.
Dieter Eberwein also took a picture of Writing ball No 69, number 1 in Køln 2012. As one can see, it is equipped with a mahogany box, as RMH's technicians made for the tall, transportable writing balls.

Det er meget interessant for oss å få informasjon om at Malling-Hansen har vært i kontakt med billedhugger Hassel, for fra før av kjenner vi til at RMH har brevvekslet med billedhuggeren Theobald Stein om det som synes å være et mulig oppdrag for å lage en byste av den fremstående danske biskopen i Sjælland,  Hans Lassen Martensen. Kanskje kan disse to brevvekslingene ha sammenheng med hverandre. Om det ble laget en byste av Martensen av en av disse to skulptørene, har jeg ikke vært i stand til å finne ut enda.

Ved en sammenligning mellom selve tastatur-hodet på skrivekugle No 69/1 og en 1875-modell (i dette tilfellet No 46) kan man se at de er helt identiske, og er sammenføyd med en sirkelund ramme rundt halvkulen, som så er skrudd fast i stativet.
Skrivekugle No 46 tilhører Teknisk Museum i Danmark, og er restauret av Dieter Eberwein, mens No 69/1 tilhører Uwe Breker i Tyskland. Begge fotos: Dieter Eberwein.
Her kan man sammenligne hvordan tastatur-halvkulen er festet på selve rammen på No 69/2 og No 67, som tilhører Bornholm Museum.
Man ser tydelig at de er identiske. Foto av No 67: Jørgen Malling Christensen.

For en person som verken er finmekaniker eller tekniker, er det meget interessant å sammenligne de to utgavene av skrivekugle No 69 som vi nå kjenner til. Jeg har kun fotografiene og patenttegningene å forholde meg til, og det er først og fremst selve skrivekugle-hodet som fremstår som ganske ulikt på de to modellene. På modell 69/1 kan man se at tastatur-halvkuglen er sammenføyd med en sirkelrund ramme rundt, og rammen er skrudd fast i selve skrivekugle-"stativet". Slik er det ikke på modell 69/2, der halvkulen ikke har noen ramme rundt, men er skrudd fast i stativet på en helt annen måte.

For de av oss som også kjenner 1875-modellen, som bygde på en noe annen mekanisme, ser det ut som om 69/1- modellen har en skrivehalvkule fra fra en 1875-modell, som er satt på en 1878-modell. Dette kan forklare hvorfor det finnes to utgaver av skrivekugle No 69. Slik jeg kan forstå 1875-modellen, så er tastatur-halvkulen skrudd helt fast i rammen, mens på 1878-modellen så er tastatur-halvkulen opphengt via en fjærmekanisme, som gjør at hver gang man trykket på en tast, så gjør hele halvkuglen en vippende bevegelse. Den engelske patent-teksten om 1875-modellen er meget komplisert og vanskelig å foorstå, og jeg er sterkt i tvil om denne vippende bevegelsen på tastaturet også skjedde på 1875-modellen, men jeg tro ikke det var tilfellet. Men den vippende bevegelsen på 1878-modellen kan ses meget tydelig på Malling-Hansen Society medlem Felix Herbst sin animasjonsfilm, som er publisert på internett. Vent til skrivekuglen begynner å skrive, for å se den vippende bevegelsen for hver tast som trykkes ned.


Min konklusjon når det gjelder nummereringen av skrivekuglene 69/1 og 69/2, er at skrivekugle 69/1 er satt sammen av en 1878-modell med tastatur-halvkugle fra en 1875-modell, mens 69/2 er en helt original 1878-modell, laget helt og holdent i samsvar med patent-tegningene for denne modellen, slik de er gjengitt i Teknisk ugeblad sin utgave fra 1884.

Her kan man gjøre en direkte sammenligning mellom patenttegningene av 1875- og 1878-modellen.
Det er åepnbare likheter mellom tastatur-halvkulen på patenttegningen for 1875-modellen og skrivekugle No 79/1, mens No 79/2 ser ut som patenttegningen av 1878-modellen.

De siste modellene av Rasmus Malling-Hansens skrivekugler gikk under navnet "vippe-kuler". Inntil nå, har jeg personlig vært sikker på at navnet kommer av det faktum at selve skrivekugle-hodet kunne vippes opp. Men i den senere tid, har det slått meg at det like godt kan skyldes den vippende bevegelsen som selve "hodet" gjorde hver gang en bokstav ble anslått på tastaturet. Ikke lett å vite sikkert.


Avslutningsvis vil jeg gjerne rette en stor takk for meget velvillig hjelp til Jørgen Marcussen og Thorbjørn Thaarup ved Museet for Søfart i Helsingør.


Oslo. 30.05.19

Sverre Avnskog