(Scroll down to read the Danish/Norwegian version of the text)

First Among Equals – The Jonstrup Centenary Anniversary in 1890

Advertisement in the Journal of the Union of Danish Teachers. The text mentions the practical arrangements and advises that members are to contact Rasmus Malling-Hansen in order to sign up for participation in the centenary celebrations and pay the fee for transport and meals.
From the other advertisement, also in the Danish Teachers’ Journal, we can draw the conclusion that many photos must have been taken during the Jonstrup celebration. Unfortunately it has not been possible, as yet, to find any of these photos!

In his biography on Rasmus Malling-Hansen, included in the publication entitled: “Life of the Inventors”, volume 1, 1924, teacher of the deaf-mutes and principal Fritz August Bech writes as follows: “During his entire life-time Malling-Hansen socialised easily with other people, and due to a harmonious balance between humility and self-esteem he had the ability to assert himself and his opinions without any hint of aggressiveness”. And Bech formulated himself with good reason when commenting in this way upon his father-in-law; Malling-Hansen’s generous character of mind and congenial personality made him in many social contexts a “primus inter pares”.


Hence, it was quite natural that Malling-Hansen chaired the committee for arrangements of the Jonstrup centenary in 1890. Malling-Hansen suffered from ill health for quite a long period during the first half of 1890, mainly caused by arteriosclerosis and angina pectoris, but apparently he had recovered relatively well in time for the centenary celebrations in the summer of 1890. The official celebration was to be held on the 25th of July, but because this was not very convenient for old Jonstrup alumnae and, in addition, the 6th Nordic school meeting was to be organised in Copenhagen August 8 – 12, Malling-Hansen headed a group of old Jonstrup alumnae and invited to an “informal”, as it were, celebration of Jonstrup in connection with the school meeting on August 4, 1890. Incidentally, this was quite typical for Malling-Hansen – he was a man of the common people, and in spite of socialising naturally and with great ease with royalties as well as highly trained scientists, he never forgot his origin.


As chairman of the organizing committee Malling-Hansen played a very central role during the celebrations. The following article is a verbatim quote from Anders Petersen’s book “The Jonstrup College”, published in 1884 and with an addendum from 1891. In order to convey the very special atmosphere apparently generated during the centenary celebration I will quote the report in extenso – not only Malling-Hansen’s input - , and it will become evident that Malling-Hansen very much contributed to influencing the atmosphere of the jubilee with his unique talent to illustrate a solemn and emotional retrospective of the pleasures and duties of their youth, combined with an impassioned vision of the teacher’s role as custodian of society’s responsibility to foster and educate new generations.


Anders Petersen, 1827-1914, graduated from Jonstrup in 1855, i.e. one year after Malling-Hansen and became a teacher as well as a writer. Three letters that Malling-Hansen wrote to Petersen in 1883 have been preserved, - see the list of RMH letters.




The excerpt included here is quoted in extenso from this publication: “Den Jonstrupske Stat” (The Jonstrup College), edition of 1884, with addenda of 1891. Author: Anders Petersen who was also present at the jubilee.
Anders Petersen, 1827-1914, teacher and writer, graduate from Jonstrup in 1855. Photo: The Royal Library.

The Celebrations of the Centenary of the College.

In spite of the fact that the annual celebrations, as well as the 50 year anniversary, have been held on March 14 in order to commemorate that teaching started on that day at the college, this time however it was decided to organize the official centenary celebration of the establishment of the teacher training college on the very day of the Royal mandate of 25th June, 1790.


However, since a majority of the alumnae preferred the celebration to take place simultaneously with the great Nordic school meeting in the beginning of August, and the principal of the college had commented in writing that “since the planned celebrations are mainly of an official character and the expenses will be defrayed by the Ministry, it will not be easy to organise it in such a way that a smaller or larger private group might join in”, this led to a situation whereby 43 alumnae, headed by the principal of the Royal Institute for the Deaf-Mute, reverend Malling-Hansen, invited for a memorial celebration on August 4, 1890.


Following articles in the daily newspapers “Dagbladet” and Berlingske Tidende” and in my capacity as participant in both celebrations, I would like to report as follows.


(In the original manuscript item “A” is a report from the official celebration on June 25, 1890, but since Malling-Hansen was not present at this commemoration, we shall not include it here on the Malling-Hansen website).




Jonstrup Teacher Training College, seen from the south.

B. The Celebrations of August 4, 1890


Around 200 Jonstrup Alumnae travelled Monday morning at 10:30 AM from the Copenhagen Central Station by special train to Maalev train station[1]. Headed by Director J. F.Vater’s music corps and with the Danish flag flying among the ranks we walked in excellent weather towards the college. At the entrance to the old castle, the celebration procession was received by the principal, rural dean Tidemand, inviting everybody inside in the most cordial manner. Accompanied by a salute of cannons and a shower of flowers from the ladies of the castle, positioned in the open windows, the procession advanced and entered the large square in the center of the buildings. Shortly afterwards, everyone gathered around the flowered and with flags adorned speaker’s chair. The first speaker was teacher Bekk from Idestrup, Falster[2]:


“To him had been conferred the honourable task of giving a speech to His Majesty the King, and he had happily accepted this assignment. This was an opportunity to speak exactly the way he was feeling and thinking. The reason for remembering the King at this celebration was that the festive mood lifted us up onto a higher level than the commonplace and mundane. We felt a need to have the King partake in our celebration; we wanted to share our joy with the King, whom we honoured and loved. And it would verily be highly unnatural if the King was not remembered at this celebration, for we were gathered here in order to celebrate a jubilee of teachers, and the teachers had indeed also their duty, following the command of the holy script, to foster the children’s feeling of respect and love for the King. God save and bless the King! We, the Danes, are fortunate to pronounce this wish with all our heart. Our King has always with manly determination asserted his own honour and that of the country. Once when provoked the King had indignantly refuted the mere idea that he could ever break his royal pledge. And if we refer to the King in his capacity as a private citizen, how lovely his family life is being conducted, and in truth it makes us all proud to observe this family home, where at times all Danes may witness the gathering of the mightiest rulers in Europe. May God grant the King a long life. And may the enlightenment spread by the teachers to the people contribute to nurture a spirit of harmony and drive away the seed of discord!” (Loud shouts of applause).



[1] JMC: This is only about 15 kms from the center of Copenhagen, at the time a small village. Today it is a location within the municipality of Ballerup, which in its turn is part of Greater Copenhagen. The present spelling is Måløv.

[2] JMC: The speaker uses a markedly old-fashioned and solemn style of Danish, quite typical for the national-romantic period in the history of Denmark and for this kind of celebrations, and I have tried to convey this in the translation.

The musicians were led by Jens Ferdinand Vater, 1838-1916, musician, conductor and councillor of war. Photo: The Royal Library.
Principal Odin Wolff Tiedemann, 1822-1897, welcomed the parade of Jonstrup alumnae. Photo: The Royal Library.
The Danish King, Christian IX, 1818-1906, was highly beloved and respected by teachers of his era.
Jonstrup Teacher Training College – aerial view.
The old Jonstrup building on a photo from 2013 by Jørgen Malling Christensen.
Rasmus Malling-Hansen, 1835-1890. Photo: Private

The participants then sang the first part of a song written by teacher C.E.Hansen from Stenløse, after which the chairman of the centenary committee, reverend Malling-Hansen spoke:


“Old Jonstrup, festival participants and, in particular you, brothers and sons of old Jonstrup!We are all well aware that we have come together to celebrate, for an entire day, the centenary jubilee of the Royal Teacher Training College, its existence and achievements; but on the other hand probably very few of us know how many years of the history of Jonstrup are represented in living memory here today.


Representing the history of the teacher training at the college we have Inspector Carl Mortensen honouring the celebration (he enrolled at the college as a student in 1849 and became a lecturer in 1851) by his presence, thus representing almost 40 years or close to half of the hundreds years. Next we have the eldest of the sons of Jonstrup present here today, retired lecturer Hørup, whose part in Jonstrup’s history goes back to 1830, hence 60 years; and above all I must mention our guest of honour, Madam Jensen, widow of Mr Jensen, Councillor of State[1](Hear! Hear!), widow of the honourable principal Jensen. Madam Jensen moved into Jonstrup in 1828 and has now for a number of years actively followed the history of the development of Jonstrup, in other words representing a span of 62 years. Thus, only a third of the 100 years is missing, - otherwise we would have witnesses here today of the entire development of Jonstrup. We, the brothers assembled here as celebrators, are about 200; together we form a coherent group from 1830, spanning more than half of the period of the jubilee of now living witnesses to the achievements of the Jonstrup Teacher Training College.


Before conveying our thanks and felicitations to the jubilarian, I must bring to your attention that this congratulation is only meant as a point of departure, or a framework, within which many of you, my brothers, may express your congratulations in the course of this festive day. Hence, when in a few minutes I have finished my speech, then far from everything that should and ought to be said in honour of the jubilarian will have been expressed; only late this evening when the celebrations are over, everything that needs to be said in honour of Jonstrup will have been uttered.


And when I look back to my stay at Jonstrup - approximately 40 years ago – in order to capture that which we may all agree about in a joint acknowledgement to Jonstrup, then first of all I think about this: We learned hard work, we learned diligence, the importance of a well prepared piece of work, and not to put aside the task, even when it did not please us. The college was characterized by a spirit of diligence and activity, emanating from the principal and prevailing with almost all of the teachers, and it imbued the students in such a way that whoever was an incorrigible lazybones was apt to become the laughing stock of the others. Well, that surely did not prevent us, merry and happy young people, from taking a nap here and there or gallivanting around in the neighbourhood now and then. But there was certainly dedication within the old castle, perseverance was indeed taught, and diligence and assiduousness have the sons of Jonstrup disseminated throughout Denmark at all times. And for this we give thanks, old Jonstrup!


The next item around which we can all gratefully agree, is our pedagogical education, something which is presently much too underestimated. Although we did not get much practice in pedagogical work, at least we did acquire a sound and useful foundation of knowledge and ideals, and while it might in general not have sufficed to excel in an academic exam for job applications, it was a sound and solid bedrock on which to continue building in our teaching jobs. The value of such a foundation, and the consequences of not having it -, well, my brothers, I have in my personal life and in our shared experiences frequently encountered people who started their teaching jobs without such a foundation. With such people I have very often noticed so much wavering and insecurity for long periods, resulting in extended periods of hard toil before they could manage their work, and hence I have in the course of my long life as a teacher had ample reasons to be grateful for my pedagogical preparation. And I am certain that we can all agree around this: Thank you, old Jonstrup!


Brothers, it was in the bloom of our youth that we were gathered here; in spite of all toil and labour they were still the most joyful and happy years of our life; old Jonstrup was only on the surface a strict mother, she would always turn a blind eye to our youthful pranks and she rejoiced in the many friendships created here, lasting a life-time, firm relationships based on happy memories, even when geography and years have distanced the friends of youth from each other.  Therefore: Thank you, old Jonstrup!


And looking back through the 100 years, we must thank Jonstrup for playing an important part in promoting the teaching profession, which towards the end of the last century and the beginning of this century was lagging behind, and now for a long time has been ahead and is a spearhead in our time. In the past the teachers were behind; the teaching profession had not established the training college and was not the one to provide rules for school teaching. The teaching profession merely followed along in the old ruts. But now, in the last two decades, the teaching profession has been taking the lead and we have now for many years vigorously and impassionedly  argued that the teachers need further education, but also that we need, above all, more teaching time for the rural children, who are certainly not “overburdened”.  The teaching profession now realizes and points vigorously to the phenomenon that while the railways and the telegraph have brought all people much closer together and made the world small, at the same time gaining a position in life has become correspondingly more difficult for the individual, the fight for survival and prosperity has become more complicated. Hence, this development has made it essential that the education and the tools that the school provides to the individual – tools of the mind and tools of the heart – become richer and sharper. And yet: the progress of our school education remains much behind the actual challenges which present-day society poses for the individual[2]. Old Jonstrup has contributed to open up the minds of its sons to this fact, and therefore we give our thanks!


And looking back once more through the 100 years, far back in time we find a teaching profession given very little respect, but now a profession being appreciated more or less in accordance with what it deserves. Let me put it like this: It would seem reasonable to state as a general rule that we may measure and assess a country in relation to how it appreciates its teaching profession. In this respect much progress has been made throughout the period, and Jonstrup has certainly lent its hand – for that we thank you!


The children make a mother young! – But then again, Jonstrup is not old, rather it is vigorous and young. And this is how it should be. Every single individual grows older; but an institution is not supposed to age, - on the contrary: as times goes by it should become younger and younger, that is: increasingly vigorous and energetic. And this is probably a fair description of our castle; never the less, how wonderful it would be if finally the energy and vigour could flow from its children onto the foster mother by way of the laws of the land! May it happen!Thank you from our hearts, and we wish you happiness and success! Long live Jonstrup Royal Teacher Training College! (loud shouts of hurray!)


This speech was very well received and supported by everyone present, and no one had an inkling that it was to be, if you will, Malling-Hansen’s swan song. He was thanked by shouts of “Long live the famous Jonstrup alumnus!”




[1] JMC: Jens Jensen, 1796-1875, principal of teacher training colleges and school textbook author. Lecturer at Jonstrup  from 1826 and stayed here for 42 years, from 1838 until 1868  as principal. Jensen was hard-working, a man of order and the rule of law. He did not understand or condone the new ideas brought forward by Grundvig and Kold regarding the school and the role of education in a changing society. Given the title of Councillor in 1864.  Married in 1828 with Francisca Lagerte Lucia Comestabili, adopted name Petersen, born 1809 in Copenhagen, dead 1896 (Source: Dansk Biografisk Leksikon).

[2] JMC: RMH uses the occasion to push for what was certainly one of his hobby-horses! His observations and ideas about the role of the teachers in relation to changing needs in a rapidly changing world are lucid, relevant and sharp. There can be no doubt that he was one of the great radical pedagogical reformers of his time, not only within special education but in terms of pedagogical and educational issues in general. And his observations, so eloquently expressed in his speech, remain as relevant in today’s debate about the role of teachers and the school system!

School inspector Lauritz Otto Theodor Wiggers, 1844-1922, was one of the speakers of the morning celebrations. Photo: The Royal Library.
Both of the Malling-Hansen brothers were present at the jubilee. The brother Thomas Jens Jørgen Hansen, 1837-1918, who graduated from Jonstrup in 1856, gave a speech for the minister of education and culture, Scavenius, at the evening arrangements. Photo: Private.
The youngest brother, Johan Frederik Oluf Emmanuel Hansen, 1839 – 1912, graduated from Jonstrup in 1859. Photo: Private.

- After joint singing of the remainder of C.E.Hansen’s song, school inspector Wiggers took the floor:


What is the reason we have looked forward so much to this day? It is the need and the longing we have to see the places where we have dreamt our innermost dreams about the future and made our great plans. Now we are here, and where are they now, all the dreams? Life has probably taught us that it is easier to contrive than to implement. Never the less, in spite of the disappointments we may have had in the past, it is truly wonderful to be together here, where every fragrance, every leaf evoke a multitude of vivid memories and cry out: Do you remember! Do you remember! I would like to ask you to express the joy we are feeling in being together here by means of a powerful cheer for the men presently representing the college, the principal and the lecturers. Three cheers for them, with our warmest thanks and gratitude for welcoming us today!”


The first part of the celebration was thereby concluded. Led by the music corps the participants approached the tables which had been placed along the long, beautiful maple-lined avenue and set with large open sandwiches, beer etc. Lunch was enjoyed here in the most enthusiastic atmosphere, and there has probably never before in the 100 years of its existence been such an animated party in the old castle or in its garden. After lunch reverend Malling-Hansen took to the speakers’ chair and thanked, under much support from the participants, for the very warm and heartfelt words of welcome. Rural dean Tidemand also gave thanks on his own behalf and on behalf of his fellow teachers, highlighting in inspired phrases, that at this college true freedom ruled, and that in the relationship between lecturers and students there was the kind of spirit of love, necessary for the efforts to bear fruit. Once again people gathered around the tables, wine and cake being served, and now various participants took the floor in order to interpret, once again, the sentiments and emotions everyone were feeling in their heart.


After having spent the next couple of hours revisiting the old paths and wandering about in the small forest, the gardens and the fields adjacent, finally the hour of farewell struck. The last verse of the last song was intoned; one more “long live old Jonstrup!” was heard, and the very last one “long live the ladies!”- and then the small crowd of old Jonstrup alumnae walked through the village of Maalev back to the railway station and from there returned to Copenhagen.




Malling-Hansen’s brother, Thomas Jensen Jørgen Hansen, 1837-1918, gave a speech in honour of...
....the minister of church affairs and education 1880-1891, Jacob Frederik Brønnum Scavenius, 1838-1915.
Linnésgade in a photo from 1907. The jubilee dinner took place here in no 25 in the evening of August 4, 1890 in a restaurant owned by Mr Frederik Ferdinand Bock (1849-1919). The five-storey building was erected in 1877 and after recent renovations is still in use.
Botanist Hans Mortensen, 1825-1908, for many years a lecturer at Jonstrup.
The Royal Library has four pictures of Hans Mortensen in their collection.
Some of the pictures have been improved by modern picture technology.
It's impressing how one can mace blurry and poor pictures clear as if they were taken in modern times.

In the evening at 20H00 practically all of the participants of the morning’s celebrations came together for a jubilee dinner at the premises of restaurateur Bock, Linnésgade 25. Previous lecturers of the college were invited as guests of honour. At the jubilee table the chairman of the organizing committee, Malling-Hansen, presided and he led widow after Councillor Jensen, Madam Jensen to the table. The wall opposite Malling-Hansen had been adorned with a large drawing, depicting Jonstrup Teacher Training College and its adjacent environments.


The toastmaster opened a long string of speeches, and after having welcomed everyone he spoke in honour of His Majesty the King. By examples taken from the royal visits to the Institute for the Deaf-Mute he showed that His Majesty was “a friend of children to an extraordinary degree”, because he understood how to communicate with them. The speaker proposed three cheers for the King and the participants responded with loud hurrahs and by singing the Royal Hymn (“Kong Christian stod ved højen Mast”).


The principal of Ranum[1] Teacher Training College (now vicar of Høje-Taastrup), rural dean Sørensen gave the speech in honour of Jonstrup College. He lingered in beautiful and solemn words on the joint memories “which connected us today”. He described Jonstrup as the abode of youth with all the connotations of that expression. He paid tribute to the memories of the lecturers and in particular to the late Councillor Jensen, remembered by all of his pupils with gratitude and love. Then he spoke about the students, their life and activities at Jonstrup.  He finished by expressing his wish that almighty God would in future keep His loving hand over Jonstrup College.


School Inspector Th.Hansen from Ringsted spoke in honour of the Minister of Church Affairs and Education, Scavenius, in particular thanking the Minister for his positive attitude and support towards the schools and his energy and efficiency. Accompanied by the wish that the Minister would succeed in his public service for the benefit of the fatherland, he proposed three cheers for the Minister.


From former alumnae of students at Tønder Teacher Training College, together at St Thomas[2], had arrived a congratulatory telegram that was read aloud. A response was sent in which, among other things, was said: Be steadfast in hope and never abandon faith!


Teacher Larsen, Brønshøj, spoke in honour of the college lecturers and, in particular, the lecturers present: Carl and Hans Mortensen and Beyerholm[3]. For this toast Inspector Carl Mortensen in his turn gave thanks with a toast for the women.


Accompanied by vivid applause Malling-Hansen spoke in honour of the oldest representative of Jonstrup, the widow after Councillor of State Jensen, Madam Jensen, as well as the oldest representative of its past memories, lecturer R. Petersen.


After this followed yet many more speeches, and many of the songs written for the occasion were sung. The animated and very successful celebration did not finish until late at night.



The report ends with a list of all jubilee partipants, detailing the year in which each one graduated. It is noteworthy that both of Malling-Hansen’s brothers were present – Thomas Jens Jørgen Hansen, graduation in 1856, and Johan Frederik Oluf Emmanuel Hansen, graduation in 1859. It is also mentioned that Malling-Hansen was accompanied by his wife at the jubilee.


Anders Petersen also mentions that following Malling-Hansen’s death in 1890, unfortunately there was no complete list of participants from the jubilee celebrations. The list he was using was elaborated by lecturer R.C.Mortensen, A-level school leaver in 1884. That is an interesting piece of information, because in our collection of letters is a letter 1890 from Malling-Hansen to the said Mortensen, in which Malling-Hansen requests his help to complete his information about the participants and asks Mortensen to return the list after having finished the task (see letter of 21 July 1890).




[1] JMC: Ranum Teacher Training College, established in northern Jylland in 1848. J.C. Sørensen was its principal between 1878 and 1891.

[2] JMC: Saint Thomas was the first of Denmark’s three island colonies in the former Danish Westindia (as from 1672), the others being Saint Croix and Saint John. In 1917 these three islands were sold to the USA and are today part of the US Virgin Islands.

[3] JMC: Carl Mortensen (1832-1893), lecturer in music, writing and drawing 1851-1893. Hans Mortensen (1825-1908), botanist, lecturer 1856-1896. Jørgen Beyerholm, lecturer in drawing and mathematics from 1857.

A letter to Malling-Hansens’s brother, Jørgen


Among the documents left by Malling-Hansen, his wife and daughters, and today kept by family members, is a very beautiful letter, written by Hans Jørgen Jacobsen, for many years editor in chief of the daily newspaper Lolland-Falsters Stiftstidende. The letter came from the town of Nykøbing, Falster, and is dated October 13, 1890. It is addressed to Malling-Hansen’s brother Jørgen, and it reflects the emotions of a solemn editor writing about the very last sign of life he received from Malling-Hansen and about his thoughts, following the Jonstrup jubilee. It is obvious that the jubilee has been a deeply moving and emotional experience for him, and he uses wordings often reserved for the great issues in life, in strongly religious phrases. And his words that Malling-Hansen had now anchored “at a new coast where the work and the development continue under better conditions” must surely have been very comforting to read for his abandoned wife and children.


The letter is a transcription, done by Malling-Hansen’s wife Anna, who lived for another 7 years. She died after several years of illness and after having gone through several operations to no avail.


“Excerpt from a letter from editor in chief Mr Jacobsen, Nykøping Falster, to brother-in-law Jørgen. - - (13/10 1890)


Yes, it was a heavy blow that your precious brother was to leave us so soon. Immediately after the Jonstrup celebration I received a kind letter from him, in which he expressed his appreciation that I had managed to publish such a comprehensive summary of the celebration in “Stiftstidende”; he included his copy of the newspaper to me for safekeeping[1].. - -


Unless I am very much mistaken, the beautiful obituary in “Illustreret Tidende” has been written by C. Bruun, my best friend. He publishes his articles in this journal under the name of “Cab”, and he has had a good many dealings with your brother, in particular owning one of his writing balls.


Soon after new year I shall turn 58; old age is approaching; God-willing, however, I can manage to scribble for a couple of years yet; but I leave it all in God’s hands; it is my firm conviction that the voyage through this world does not end with a ship-wreck for the children of God, rather that we shall go to shore at a new coast, where our tasks and the development continue under better conditions. On those shores is now your good brother!


Well, dear friend, it may seem odd that I make a connection between the concept of eternity and the Jonstrup celebration, and yet you will probably agree with me that the atmosphere we met there was convincing and irrefutable evidence that there are invisible ties in the spiritual world, attaching and connecting people in this life - -


Such ties will exist forever – therefore it was such a blessing that we were allowed to experience that day with your brother!”



[1] JMC: The translation is true to the text; but I don’t understand what he means by this? Why would RMH send a copy of the editor’s own newspaper to the editor himself for safekeeping? It would have been more natural for RMH to keep his copy.  Possibly there is a mistake in the transcription?

Hans Jørgen Jacobsen, 1833-1914, graduate in 1855, later editor in chief of ”Lolland-Falsters Stiftstidende”. He wrote a report from the jubilee that pleased Malling-Hansen exceedingly Photo: The Royal Library
Malling-Hansen’s second wife, Anna, 1842 – 1897, also attended the Jonstrup jubilee. Photo: Private.
The report from the Jonstrup jubilee was published in “Aarhus Stiftstidende”, August 6, 1890.
Anna Malling-Hansen’s transcript of the letter to Jørgen Hansen, written by Hans Jørgen Jacobsen, editor in chief of “Lolland-Falsters Stiftstidende”.

Oslo, 01.02.08
Sverre Avnskog

English translation by

Jørgen Malling Christensen


Det ble tatt et oversiktsbilde av Jonstrup-jubileet, og som man ser var det mange som deltok i feiringen. Tenk om vi kunne ha identifisert Malling-Hansen blant de feirende. Men til det er bildet for utydelig. Men vi vet at han spilte en meget viktig rolle i jubileet! Foto: Jonstrupssamlingen venner.

Morgenbladet (København) 1890.08.05.

Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

Illustrasjoner ved Sverre Avnskog.


Jonstrups 100-årsjubilæum blev markeret to gange, første gang på den ’rigtige’ dag, den 25 juni 1890, da den blev fejret under meget kirkelige, højtidelige og stive former, helt uden folkelighed og løssluppenhed, og i denne officiellt fejring deltog kun få af seminariets tidligere elever, samtidig som pressen hudflettede arrangørerne – ministeriet og seminarieledelsen – for den triste begivenhed.


Anderledes folkeligt og fornøjeligt gik det til, da jubilæet blev fejret for anden gang, den 4 august 1890, og Rasmus Malling-Hansen var primus motor i arrangementet, forberedelserne, programmet og som hovedtaler. Vi har i forvejen en detaljeret beskrivelse af festen, formidlet af personalehistorikeren Anders Petersen (se fanebladet: ’First among Equals! The Jonstrup centenary in 1890’). Beskrivelsen i Morgenbladet den 5 august 1890 er imidlertid af høj kvalitet, velformuleret, underholdende og den formidler nogle detaljer, som ikke andre kilder har indeholdt. Der er derfor god grund til at læse den som komplement til Anders Petersens beretning.


Odin Wolff Tidemand, 1822-1897, præst, politiker og seminarieforstander.
Marius Christian Laurits Betz, født 1853, skolelærer i Slangerup fra 1884.
Carl Mortensen, 1832-1893, lærer ved Jonstrup i sang, skrivning og tegning.
Jens Jensen, 1796-1875, forstander ved Jonstrup.
Laurits Otto Theodor Wiggers, 1844-1922, skoleinspektør. Foto: DKB.
Viggo Andreas Vilhelm Driebein, 1820-1878, forstander på Jonstrup fra 1868 til 1878.
Jens Peter Zakarias Nielsen, 1844-1922, lærer, forfatter og organist. Foto: DKB.
Emil Vilhelm Rolsted, 1848-1928, forstander for Gamle Bakkehus.
Kristian Frederik Vilhelm Kroman, 1846-1925, filosof. Foto: DKB.
Kristian Sophus August Erslev, 1852-1930, professor i historie og rigsarkivar. Foto: DKB.
Anders Petersen, 1827-1914, lærer, statistiker og personalhistorisk forfatter. Foto: DKB.
Carl Christian Hallander Hellemann, 1850-1920, sergent, gymnastiklærer ved Jonstrup og senere skuespiller. Foto: DKB.
Jørgen Christensen Sørensen, født 1835, dimitteret fra Jonstrup 1855, lærer og præst.
Thomas Jensen Jørgen Hansen, 1837-1919, lærer og inspektør, bror av RMH.
Jacob Frederik Scavenius, 1838-1915, kultusminister.
Jens Bergmann, inspektør i Frederiksberg, f 1845.
Den originale artikkelen.

- - - - -






     Atter var der Fest paa ”den gamle Borg”. Jonstrup Skolelærerseminarium hejste i Gaar fra Morgenstunden sit kongelige Mærke, Splitflaget[1], og paa forskjellig Maade gjorde man de dekorative Forberedelser færdige for at kunne modtage ”Fostersønnerne” paa en passende Maade. Denne Gang var det netop de ægte Børn fra det gamle Seminarium, der mødte ret talrigt op, fik Lov til at sidde til Højbords saavel som i det hele taget at være hjemme, efterse de gamle Sale, de sommerindbydende Omgivelser, drøfte gamle Oplevelser o.s.fr. Denne Fest blev ret den folkelige Fest.


     Allerede tidligt paa Formiddagen saa man Deltagerne samle sig ved Kjøbenhavns Hovedstation for at afgaa med Extratog til Maaløv[2], enhver bærende et Emblem med en dannebrogsfarvet Sløjfe, hvorunder hang en rød Medaljon, forsynet med et gyldent Aarstal, der strax gav Meddelelse om, fra hvad Aar vedkommende lykkelig var fundet fuldvægtig paa Examens Vægtskaal. Det varede ikke længe, inden man saa’, hvorledes de samme Aarstal fandt hverandre; og syntes det strax at være en meget broget Blanding af Mennesker, lige fra Oldingalderen til den, hvor Hagen knap er dunklædt, saa ordnedes Deltagerne uden Kommando hurtig i temmelig ensartede Grupper, og under de livligste Glædesudbrud forsvandt hele Skaren ind i Vognen med Damphesten for, hvad knapt Dimittenderne fra Trediverne nogen Sinde i deres mest fantasirige Drømme vilde have tænkt skulde blive muligt.


     Solen straalede i hele sin Glans, Jonstrups Omegn lod Dannebrog vaje, og i Procession med mange Faner, Musik og en stor Blomsterkost paa en Fanestang drog man af Sted, medens en stor Mængde Vogne fra Omegnen var stillet til Damernes og de ældre Læreres Raadighed.


     Da Toget naaede til Seminariet, stod det samlede Lærerpersonale med Forstander Provst Tidemand[3] i Spidsen, parat til at modtage.


     Forstander  T i d e m a n d  bød Velkommen, som han udtrykte sig, paa Seminariets Tærskel og vilde i tre Ord udtale, hvad den gamle Moder vilde sige til sine Børn: Velkommen til Jonstrup! Og nu fulgte et ”Jonstrup længe leve!”


     Under Blomsterregn fra Egnens Damer og Kanonsalut samledes man i Gaarden omkring den med grønt og Flag smykkede Talerstol.


     Lærer Betz[4], Idestrup, Falster, aabnede Festen med en Tale og et Leve for Kongen.


     Imidlertid var der omdelt et Sanghæfte: ”Hilsen til Jonstrup”, som indeholdt to Sange af Lærer C a r l  H a n s e n, Stenløse. Den første blev nu afsunget, og


     Forstander for Døvstummeinstitutet, Pastor M a l l i n g-H a n s e n  tog Ordet. Hvorfor vi er samlede, véd alle; mange unge og yngre er til Stede, men ogsaa mange gamle er levende til Stede i Dag, som fortjener at mærkes, saaledes Inspektør C a r l  M o r t e n s e n[5], der har en 40-aarig Gjerning at se tilbage paa, én Dimittent fra 1833, H ø r u p, der snart kan sige: nu er det 60 Aar siden – og saa er der Etatsraadinde J e n s e n[6] (stor Jubel og Leveraab); hun kom her 1828 og var i 40 Aar knyttet til Seminariet. Ser vi paa Aarstallene, ja da er her Repræsentanter fra 1833 og 1836, R. P e d e r s e n  og hele Rækken igjennem indtil nu, der mangler kun en Tredjedel i, at hele Aarhundredet er  l e v e n d e  til Stede. Hvad jeg siger er kun en Ramme for det meget, der skal siges i Dag til Hæder for den Gamle. Min Jonstrup-Tid ligger 40 Aar tilbage, men selv til nu er der meget, vi kan bringe fælles Tak for. Vi lærte for det første  a t  a r b e j d e , og Professor  J e n s e n[7]  var selv et udtryk for Arbejde og Flid. Vi siger Tak for den  p æ d a g o g i s k e  D a n n e l s e, vi fik, den, der nu kimses af (Bravo! Hør!), og glimrede vi ikke, saa har vi faaet et Grundlag, saa Famlen kan undgaas. Vi siger Tak, gamle Jonstrup, for det altsammen! Vi siger Tak, fordi Jonstrup har været med til, at Landet nu kan værdsættes efter sin Lærerstand; i forrige Aarhundrede var Lærerstanden bagud, nu er den snarere forud. En Moder bliver ung gennem sine Børn, Jonstrup skal ikke ældes; lad det blive en ung og kraftig Institution. Et Leve herfor, et nifoldigt Hurra! (Malling-Hansen længe leve! Hurra!)


     Efter Afsyngelsen af næste Sang udbragtes et Leve for Carl Hansen.


     Inspektør  W i g g e r s[8], Kjøbenhavn: Længslen og Trangen til at bese de Steder, hvor vi drømte vor Ungdoms fagreste Drømme, har ført os herud i Dag for at samles med de kjendte Ansigter, selv omde ser noget forandrede ud. Næsten hvert Blad, hver Sten, hvert Træ fortæller og siger os: husker du, husker du? Vi takker Seminariet og dets Lærere, vi har selv senere prøvet Lærergjerningen og véd, at det ikke altid er saa let. Det er i Dag en Mindets og Haabets Fest, gid den gode Aand fremdeles maa herske og et Leve for Jonstrup, Forstander og Lærere! (Hurra!)


     I Haven var imidlertid indrettet Frokostborde, og enhver følte sig rigtig hjemme ved den prægtige Modtagelse.


     Senere talte Provst Tidemand smukt for det gode og venlige Forhold, der bør tilstræbes imellem Lærere og Elever, og udbragte et Leve for, at saadant ikke maatte savnes.


     Atter samledes man ved Bordet, Vin og Kage blev ombudt, medens forskjellige Talere havde Ordet.


     C a r l  H i n r i c h s e n, Store Magleby, talte for Etatsraadinde Jensen, og  C a r l  H a n s e n, Stenløse, talte under mange Bifaldsafbrydelser for Seminariets Økonomer.


     I Procession gik man saa gjennem Haven til den nærliggende Skov Jonstrup Vang, derfra tilbage, for endelig at tage Afsked.


     Endnu mindedes den tidligere Forstander Driebein[9] af Lærer Z i n n, Asminderød, og Forstander  O t t o  J e n s e n fra Opfostringshuset udbragte et Leve for de Damer, der havde modtaget ”Sønnerne” med Blomster, for sligt var ikke hændet i de sidste 30 Aar paa Seminariet.


     Kl. 4½ brød man op for at gaa tilbage til Maaløv og med Extratog til Kjøbenhavn.


     Af de ca. 250 Deltagere kan nævnes som mere kjendte, foruden Talerne, Forfatteren  Z a k a r i a s  N i e l s e n[10], Forstander  E. R o l s t e d[11], Idiotanstalten, H. N i e l s e n, Kjøbenhavns Internat, Professor K r o m a n[12], Organisterne  H o f f m a n n, Herlufsholm, og  E r s l e v[13], Kalundborg, Forfatteren af ”Den Jonstrupske Stat”,  P e t e r s e n[14], Kjøge, og en af Seminariets tidligere Gymnastiklærere, Skuespiller  H e l l e m a n n[15].




     I Boks Lokale samledes Festdeltagerne Kl. 8 Aften, hvor Pastor Malling-Hansen præsiderede, og mellem Hædersgæsterne ved Bordet saas Etatsraadinde Jensen og pens. Lærer R. Pedersen (dim. Fra 1836).


     Efter at  M a l l i n g – H a n s e n  havde udbragt Kongens Skaal, talte Seminarieforstander, Provst Sørensen[16], Ranum, i et længere Foredrag for Jonstrup som et godt Hjem, der havde en særlig stor Betydning fremfor de andre Statsseminarier, fordi Eleverne boede paa Seminariet.


     Skoleinspektør H a n s e n[17], Ringsted, talte dernæst for Kirkeministeren[18] paa en saadan Maade, at det vakte synligt Mishag og en meget tynd Tilslutning ved det paafølgende Leve,


     Til Afvexling indløb imidlertid et Telegram fra Tønder-Seminarister[19], som paa samme Tid fejrede en Fest paa St.Thomas, Frederiksberg.


     Lærer L a r s e n, Brønshøj, talte for Jonstrups Lærere, og Inspektør  C a r l  M o r t e n s e n  takkede.


     Pastor  M a l l i n g  talte for de to ovennævnte Hædersgæster.


     En af de mange Sange i Aftenens Anledning blev afsunget, skrevet af C a r l  H a n s e n, Stenløse, tilegnet ”Det Jonstrupske Broderselskab” og vakte ved sit humoristiske Indhold en umaadelig Jubel.


     Forfatteren fik saa Ordet og talte særlig for Erik Bøgh, der ikke var til Stede, som den, der havde efterladt sig mange Sagn paa Borgen og givet Anledning til, at mange Elever øvede sine poetiske Anlæg.


     Lærer  B e r g m a n n, Frederiksberg, talte for Carl Mortensen som Komponist og dygtig Musiklærer, og hans Melodi til ”Natten dæmrende Taage” blev spillet.


     Inspektør W i g g e r s, Kjøbenhavn, udbragte et ”Fædrenelandet leve!”


     Imellem Deltagerne var der den livligste Stemning til Stede ved det veldækkede Bord i det smukke Lokale. Alle var mødte undtagen Provst Tidemand.


[1] JMC: Anvendelsen af splitflag er forbeholdt statens institutioner og myndigheder.

[2] JMC: Der er stadig (2021) en station in Måløv, og der er togtrafik til og fra København. Afstanden er 21 km.

[3] JMC: Odin Wolff Tidemand, 1822-1897, var præst, politiker og seminarieforstander. Forstander for Jonstrup Statsseminarium 1878-1895. I Dansk Biografisk Leksikon hedder det: ”Han lagde mere, end Tilfældet i Almindelighed har været paa Seminarierne, en stærk Vægt paa Formen og den ydre Disciplin, og de gode Virkninger deraf mærkedes også efter hans Afgang.” Eftertidens bedømmelse har dog ikke været så positiv; I J. Boisen Schmidts: ”Til duelige skoleholderes udddannelse, Jonstrup Statsseminarium 1790-1990”, Forlaget Jonstrups Venner, 1992, læser man: ”Man må konstatere, at seminariet i hans tid var stærkt på retur. Tidemand svækkedes ret hurtigt af sygdom og personlige sorger, og da han tog sin afsked i 1895, var han en knækket mand, der kun fik 2 år i sit otium.” (side 72) Af samme værk fremgår det også, at der var brande på Jonstrup i 1882 og i 1889, og at de hygiejniske forhold var bedrøvelige.

[4] JMC: Marius Christian Laurits Betz, født 1853, skolelærer i Slangerup fra 1884, gm Agnes Henriette Michelsen, f.1859.

[5] JMC: Carl Mortensen, 1832-1893, dimitteredes fra Jonstrup i 1851, ansattes strals som lærer i sang, skrivning og tegning, giftede sig i 1852 med forstander Jens Jensens datter Louise Marie. I en årrække var han seminariets inspektør. CM skabte i de mange år på Jonstrup (44 år) en musikkultur, der fik stor indflydelse på dagliglivet på seminariet. CM var en dygtig violinspiller og sanger, han var også komponist og musikarrangør og satte musik til adskillige sange, der synges den dag i dag (Kilde: J.Boisen Schmidt).

[6] JMC: Forstander Jens Jensen ægtede i 1828 Francisca Lagarte Lucia Comestabili, født 1809.

[7] JMC: Jens Jensen, 1796-1875, dimitteredes 1817 fra Jonstrup. Fra 1826 andenlærer på seminariet, og fra 1838 til 1868 forstander og førstelærer samme sted. DBL fortæller: ”Han levede og aandede for sit Kald, arbejdsom som faa og samvittighedsfuld til det yderste”. I to beretninger, udgivne 1841 og 1859, har han skrevet det blaagaard-jonstrupske Seminariums historie.

[8] JMC: Laurits Otto Theodor Wiggers, 1844-1922, skoleinspektør, dimitteret 1864 fra Jonstrup. Redaktør for Nationaltidende 1896-1911. Gift med Benedicte Othilia Lagertha Jensen i 1868 (en datter af forstander Jens Jensen).

[9] JMC: Viggo Andreas Vilhelm Driebein, 1820-1878, forstander på Jonstrup fra 1868 til 1878 forstander for Jonstrup Statsseminarium.

[10] JMC: Jens Peter Zakarias Nielsen, 1844-1922, lærer, forfatter og organist, dimitteredes fra Jonstrup i 1863.

[11] JMC:Emil Vilhelm Rolsted, 1848-1928, forstander for Gamle Bakkehus. Dimitteret 1867 fra Jonstrup, fra 1875 inspektionshavende lærer ved Opfostringshuset, hvor han også bistod Malling-Hansen med regelmæssige målninger og vejninger af elever igennem mange år som et led i Malling-Hansens fysiologiske forskning.

[12] JMC: Kristian Frederik Vilhelm Kroman, 1846-1925, filosof, dimitteret fra Jonstrup i 1865.

[13] JMC: Formodentlig Kristian Sophus August Erslev, 1852-1930, professor i historie ved Københavns Universitet 1883-1911, rigsarkivar 1916-1924.

[14] JMC: Anders Petersen, statistiker og personalhistorisk forfatter, 1827-1914, dimitteret fra Jonstrup 1855. Udgav i 1884 – med tillæg 1891 – ”Den Jonstrupske Stat, personalhistoriske Meddelelser, Lærere og dimitterede 1790-1884”, med Tillæg og Rettelser til 1891.

[15] JMC: Carl Christian Hallander Hellemann, 1850-1920, sergent, gymnastiklærer ved Jonstrup Statsseminarium indtil han debutterede som skuespiller i 1877 og siden da forblev skuespiller.

[16] JMC: Jørgen Christensen Sørensen, født 1835, dimitteret fra Jonstrup 1855, lærer og præst, lærer ved det kgl Døvstummeinstitut i København 1862, Seminarieforstander ved Ranum Seminarium 1878-1891 (Ranum oprettet i 1848).


[17] JMC: Det drejer sig om Rasmus Malling-Hansens mellembror, Thomas Jensen Jørgen Hansen, 1837-1919, som dimitteredes fra Jonstrup i 1856.

[18] JMC: Deltagernes reaktion kan forkomme mystisk, hvis man ikke kender til baggrunden; kultusminister (ikke ’kirkeminister’!) på dette tidspunkt var Jacob Frederik Scavenius, 1838-1915, som havde denne post fra den 24 august 1880 til 6 juli 1891. Tre år tidligere, i 1887, havde forfatteren og samfundssatirikeren Gustav Wied debuteret med en pamflet: ”Nogle Aforismer i Anledning af Interpellationen i Storehedinge og dens Følger”, som vakte stor opsigt. Den afslørede kultusministerens dårlige moral og det som man dengang kaldte ’skørlevned’, fordi han var blev afsløret i at have opsøgt en københavnsk prostitueret. Gustav Wied latterliggjorde i pamfletten ubarmhjertigt ministerens dobbeltmoral. Sandsynligvis var inspektør Thomas J.J.Hansen her i en rævesaks, hvor han var tvunget til at udtale noget positivt og rosende om kultusminister Scavenius, og det var åbenbart ikke populært! I Nationaltidendes rapport, første udgave af avisen den 5 august 1890, får vi flere detaljer: ”Skoleinspektør Thomas Hansen fra Ringsted vilde gjøre sig til Tolk for det uafviselige Krav, som meldte sig: at bringe Kultusministeren en Tak. Der var gjort saa Meget fra Ministeriets Side for at løfte Skolen, at vi følte Trang til at udtale en Erkjendelse for det Sindelag og den Handlekraft, Ministeren havde vist. Det var naturligt, at vi til denne Tak knyttede det Ønske, at Ministeren maatte faa Glæde af Skolen, og udbragte et Leve for Hs. Excel. Ministeren”.

[19] JMC: Tønder Seminarium blev oprettet i 1788.

Etter mange års søken etter et foto av deltagerne ved 100-års Jubileet ved Junstrup, har vi vært så heldige å få en kopi av dette bildet fra foreningen Jonstrups venner. Dessverre er ikke kvaliteten på fotografiet så god, men det er fullt mulig å kjenne igjen ansiktstrekkene til mange av deltagerne når man forstørrer opp bildet.
Her er en forstørrelse av personene i sentrum av bildet, og er det ikke Malling-Hansen vi ser der? Jeg har satt en rød ring rundt ham. Han ser ut til å ligne veldig på det siste portrettet vi kjenner av ham, som også er fra 1890. Dessverre levde ikke Malling-Hansen mange ukene etter at dette bildet ble tatt.
Den aktuelle utgaven av avisen.

Nationaltidende 1890.08.05.

Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

Kommentar ved Sverre Avnskog.


I forbindelse med Jonstrup Seminariums 100-årsjubilæum, som fejredes den 4 august 1890, var Rasmus Malling-Hansen festarrangør og hovedtaler ved frokosten på Jonstrup midt på dagen og ved festmiddagen i København om aftenen. Han havde blandt andet det ærefulde hverv at indlede middagen med en skåltale for hans Majestæt Kong Christian 9. Det gjorde Malling-Hansen på en usædvanlig måde ved at fortælle om nogle personlige minder, der belyste kongens evne til at omgås børn og til at bruge tegnsprog.Denne skåltale er formidlet til os i to versioner – i Lolland-Falsters Stifts-Tidende den 7 august 1890 og i nedenstående artikel i Nationaltidende den 5 august 1890. De to versioner kompletterer hinaden og bør læses samlet.


SA: Vi publiserer her kun et utdrag av artikkelen.

Utsnitt av artikkelen i Nationaltidende.

      Pastor M a l l i n g-H a n s e n bød For-

samlingen Velkommen og opfordrede den til
at nyde Nuet og samle Kræfter til de føl-
gende Dages Anstrængelser.


     Pastor M a l l i n g-H a n s e n havde faaet
det Hverv at tale for Kongen. Det kunde
synes at være en vanskelig Opgave at sige
noget Nyt, men han var dog vis paa, at
han skulde kunde gjøre det. Han var sikker
paa at kunne sige Noget, som aldrig før var
sagt. I Aaret 1866 havde Hs. Majestæt
besøgt Døvstummeinstitutet og havde da bl.A.
talt i Tegn med en døvstume Dreng. Han
havde sagt til ham: ”Jeg red dernede paa
Veien, Du kom gaaende med en Kurv paa
Armen, Du gjorde Front, Du hilste paa mig,
og jeg hilste igjen”. Taleren viste, hvorledes
Hs. Majestæt havde gjort sig forstaaelig for
Barnet. Han fortalte endvidere et andet
Træk, som var hændet, da Kongen tre Aar
efter havde besøgt Institutet.  Hs. Majestæt
havde den Gang spurgt en døvstum Dreng:
”Kan du arbeide i Haven?” Drengen havde
ikke strax forstaaet Hs. Majestæt paa Grund
af dennes Overskjæg; men saa tyede Kongen
til Tegn og fik herved Drengen til at forstaa,
at der var tale om at grave og rive. Dren-
gen svarede strax: ”Jeg kan gra-ve, ri-ve,
lu-ge” o.s.v. Alle vidste, at Kongen var en
stor Børneven, men nu vidste man, at han
var en eminent Børneven. De, der som
Taleren havde seet Kongen tale med Børn,
havde faaet deres Ærbødighed forøget.


     Stormende Jubel fulgte Talerens Opfor-
dring til at raabe et Hurra for Kongen, og
Forsamlingen sang staaende det første Vers af

Den aktuelle utgaven av avisen.

Lolland-Falsters Stifts-Tidende 1890.08.07.

[1]Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

Illustrasjoner ved Sverre Avnskog.


Jonstrup Seminariums 100-årsjubilæum i 1890 blev fejret i to omgange: Først på den ’rigtige’ dag den 25 juni ved en højtidelig, kirkelig ceremoni arrangeret af seminariets forstander, og derefter ved en mere folkelig fest den 4 august, hvor hundredevis af Jonstrups tidligere elever og lærere deltog. Rasmus Malling-Hansen var hovedarrangør af denne festlige sammenkomst og også festens hovedtaler, både ved frokosten på Jonstrup og ved middagen om aftenen, som fandt sted i Borcks Lokale på Linnésgade i København. Vi har i forvejen en lang artikel om Jonstrup-festen, hvor Malling-Hansens tale på Jonstrup er citeret i sin helhed. Nu kan vi komplettere med hans tale til kongen! Denne interessante og charmerende skåltale blev gengivet i Lolland-Falsters Stifts-Tidende den 7 august og i en noget anderledes version i Nationaltidende den 5 august. De to versioner kompletterer hinanden, og vi gengiver derfor begge in extenso, dog i separate dokumenter.

Danmarks konge fra 1863 til 1906, Christian IX, 1818-1906. Foto fra internett.
Forstander og prest, Rasmus Malling-Hansen, 1835-1890. Foto: Privat.
Slik ser det ut i dag i Linnésgade 25 i København.
Begge fotos fra Internett.
Den originale artikkelen.

Hs. Maj. Kong Christian IX[2] som

Børneven. Ved Festmaaltidet i Mandags i
Kjøbenhavn i Anledning af Jonstrup Seminariums
100-Aars Jubilæum udbragte Forstander ved
det kgl. Døvstummeinstitut, Pastor M a l l i n g-
H a n s e n  Hs. Maj. Kongens Skaal i det Væ-
sentlige saaledes:


     “Det er mig en Glæde at være overdraget
det Hverv at aabne denne Fest med Skaalen
for Hs. Majestæt Kongen, idet jeg troer at
kunne gjøre dette med en Motivering, der endnu
aldrig er bleven anvendt.  Hs. Majestæt besøgte
Døvstummeinstitutet første Gang i Aaret 1866
og overraskede baade Lærere og Elever ved at
vise sig i fortrinlig Grad i Besiddelse af Evnen
til at kunne gjennem Tegnsproget tale med Ele-
verne.  Hs. Maj. Gjorde dette med en Ro,
Sikkerhed og Klarhed, som selv den mest øvede
Lærer ikke formaaede at overgaa. Et Par Aar
efter fik vi paa Institutet atter et Besøg af
Kongen. Blandt Eleverne var dengang en
Dreng, der først var bleven døvstum i en Alder
af 4-5 Aar, men som nu paa Institutet atter
havde faaet Evnen til at tale, ligesom han
formaaede at forstaa Andres Tale ved at aflæse
den paa deres Læber.  Hs. Maj. Indlod sig
med denne Elev og fik snart en Samtale i Gang;
det kneb somme Tider lidt for Drengen, da
Kongens Skjæg var temmelig svært, saa det
ikke altid var let at se Munden; Drengen kigede
imidlertid kjækt Hs. Majestæt ind under Skjægget
og Alt gik, som sagt, godt, indtil han pludselig
blev hængende ved en Sætning: ”Du gravede
og rev nede i Haven!”, som det ikke var ham
mulig at faae fat paa. Selv en Lærer vilde
i et saadant Tilfælde have opgivet Forsøget og
gaaet over til noget Andet; men ikke saaledes
med Hs. Majestæt; han greb nu til Tegnspro-
get og øjeblikkelig udtalte Drengen Sætningen.


     Den, der kjender lidt til Undervisningen af
Døvstumme, vil af disse exempler forstaa, at
vor Konge er en stor Børneven; thi kun en
saadan kan paa den Maade have Taalmodighed
til med Ro og Sikkerhed at sætte sig i For-
staaelse med de Døvstumme. At disse til Gjen-
gjæld ved at erfare dette kastede hele deres Kjær-
lighed og Hengivenhed paa Hs. Majestæt, er
selvfølgeligt. Men vi andre se tillige i disse
Træk et Vidnesbyrd om den Intelligents og
dybe Menneskekjærlighed, som besjæle vor gode
Konge.  Hs. Majestæt leve!”


     Man kan nok tænke sig, at denne Motive-
ring af Skaalen for Hs. Majestæt Kongen gjorde
stor Lykke i denne talrige Kreds af Lærere, og
sjelden har vel en Skaal for Hs. Maj. Kongen
fundet en mere varm og begejstret Tilslutning.


[1] JMC: Denne artikel blev også publiceret i Viborg Stifts-Tidende, Randers Amtsavis, Holstebro Avis, alle den 9 august, i Frederiksborg Amts avis den 10 august, samt i Skive folkeblad og Ribe Stifsttidende den 11 august og i Ærø Avis den 13 august.

[2] JMC: Kong Christian 9. levede fra 1818-1906 og regerede fra den 15 november 1863 til den 29 januar 1906.

Fremst blant likemenn - 100 års jubileet ved Jonstrup lærerseminarium i 1890

Annonse i Danmarks Lærerforenings Medlemsblad. Som man ser, skulle man henvende seg til festkomiteens formann, Rasmus Malling-Hansen for å få billett til jubileet
I denne annonsen fra Danmarks Lærerforenings Medlemsblad går det frem at det ble tatt en mengde fotografier under Jonstrup-jubileet. Dessverre har det ikke hittil vært mulig å oppspore noen av disse bildene!

I sin biografi over Rasmus Malling-Hansen, skriver døvstummelærer og forstander Fritz August Bech i Opfindernes liv, Bind 1, 1924: "Malling-Hansen havde hele sit liv let ved at bevæge sig blandt Folk og samtidig at gøre sig selv og sine Meninger gældende uden Spor af Paagaaenhed, i Kraft af en harmonisk Blanding af Beskedenhed og Selvfølelse." Og det var ikke uten grunn at Bech formulerte seg slik når han omtalte sin svigerfar; Malling-Hansens generøse vesen og omgjengelige personlighet gjorde ham, i mange sammenhenger hvor han opptrådte, til "den fremste blant likemenn".


Det var derfor ganske naturlig at Malling-Hansen stilte seg i spissen for arrangementskomiteen, da 100 års jubileet for Jonstrup skulle feires i 1890. Malling-Hansen gikk gjennom en lengre sykdomsperiode i første halvdel av 1890, på grunn av forkalkninger og angina, men var tilsynelatende relativt godt restituert da jubileet skulle finne sted sommeren 1890. Den offisielle feiringen skulle arrangeres den 25. juli, men da denne ikke vær særlig godt tilrettelagt for deltagelse av de gamle Jonstrup-elever, og da dessuten det 6. nordiske skolemøte skulle arrangeres i København 8-12. august, stilte Malling-Hansen seg i spissen for en gruppe gamle Jonstrup-elever og innbød til en alternativ, og vi kan vel si mer "folkelig", Jonstrup-feiring i forbindelse med skolemøtet den 4. august 1890. Ganske typisk Malling-Hansen, forresten - han var en mann av folket, og til tross for at at omgikkes både konger og høyt utdannede vitenskapsmenn med den største selvfølgelighet, glemte han aldri sin opprinnelse.


Som formann i festkomiteen spilte Malling-Hansen en meget sentral rolle under selve festlighetene, og artikkelen som følger, er i sin helhet hentet fra Anders Petersens bok, Den Jonstrupske stat, utgitt i 1884, med tillegg fra 1891. For å formidle den spesielle stemningen som tydeligvis oppsto under jubileumsfesten, gjengir jeg hele referatet, og ikke bare Malling-Hansens bidrag, og det vil fremgå med tydelighet at Malling-Hansen i høyeste grad var med på å prege jubileets atmosfære med sin unike evne til å formidle en høytidsstemt tilbakeskuen til ungdommens gleder og plikter, i kombinasjon med en glødende visjon om lærerens rolle som forvalter av samfunnets oppdrager- og opplæringsansvar overfor de kommende generasjoner.


Om Anders Petersen, 1827-1914, kan sies, at han var avgangselev fra Jonstrup i 1855, altså et år etter Malling-Hansen, og at han senere livnærte seg som lærer og forfatter. Vi har bevart 3 brev som Malling-Hansen skrev til Petersen i 1883, se brevsamlingen.

Andres Petersen, 1827-1814, lærer og forfatter, avgangselev fra Jonstrup i 1855. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Det referat vi presenterer her, er i sin helhet hentet fra denne boka: Den Jonstrupske stat, utgitt i 1884 med tillegg fra 1891. Forfatter: Anders Petersen, som selv var til stede ved jubileet



                                  For Seminariets 100aarige Bestaaen.



     Skjønt de aarlige Fester, saavelsom 50 Aars Festen vare avholdte 14de Marts til Minde om, at Undervisningen begyndte den Dato ved Seminariet, saa valgte man dog denne Gang at avholde den officielle Fest for Seminariets Opprettelse paa 100 Aars Dagen efter det kgl. Reskript af 25de Juni 1790.

     Da imidlertid en større Del af forhenværende Elever fandt det heldigere, at Festen blev afholdt samtidig med det store nordiske Skolemøde i Kjøbenhavn i Begyndelsen af August Maaned, og Seminariets Forstander, ved Brevvexling derom, havde yttret at ”da de paatænkte Festligheder væsentligt ere officielle, og Udgifterne hertil bestrides af Staten, vil der ikke let kunne tænkes en Form, under hvilken en større eller mindre privat Kreds kunne slutte sig hertil”, - saa ledte dette til, at 43 tidligere Elever, med Forstander for det kgl. Døvstumme-Institut Pastor Malling-Hansen som Formand, indbøde til en Mindefest den 4de Aug. 1890.

     Efter Referater i ”Dagbladet” og ”Berlingske Tidende” og som Deltager i Begge Fester meddeles her Følgende om Festlighederne.


(I originalmanuskriptet finnes her under punkt ”A” et referat fra den offisielle feiringen som fant sted den 25. juni 1890, men da Rasmus Malling-Hansen ikke var tilstede ved denne høytideligheten, medtas den ikke her på vår Malling-Hansen webside.)





Jonstrup lærerseminarium, sett fra syd

B. Festen den 4de August 1890.

Henved 200 forhenværende jonstrupske Elever afgik Mandag Formiddag Kl. 10 ½ fra Kjøbenhavns Banegaard med Extratog til Maalev Station.

     Med Hr. Direktør I. F. Vaters Musikkorps i Spidsen og med Dannebrogsflag mellem Rækkerne drog man i udmærket Vejr til Seminariet.

     Ved Indgangen til den gamle Borg, modtoges Festprocessionen af Forstanderen Provst Tidemand, som i de hjærteligste Ord bød alle Velkommen.

     Under ”Kanonsalut” og under en Blomsterregn fra Borgens Damer, der havde taget Plads ved de aabne Vinduer, vandrede Processionen derpaa ind paa den imellem Bygningerne liggende store Plads. Her samledes man kort efter om den med Blomster og Flag prydede Talerstol.

     Den første Taler var Lærer Bekk fra Idestrup paa Falster:


     ”Der var overdraget ham det ærefulde Hverv at tale for Hs. Maj. Kongen, og han havde med Glæde overtaget Hvervet. Han kunde her ret tale, som han følte og som han tænkte. Naar vi ved denne Fest mindedes Kongen, saa var det, fordi Feststemningen løftede os til et højere Stade end det hjemlige, det hverdagsagtige. Vi følte her trang til at lade Kongen deltage i vor Fest; vi ønskede at dele vor Glæde med Kongen, hvem vi ærede og elskede. Og særlig unaturlig vilde det være, om Kongen ikke mindedes ved denne fest. Thi vi vare samlede her for at fejre et Lærerjubilæum, og Lærerne havde jo ogsaa deres Pligt, følgende Skriftens Bud, at oplære Børnene i Ærbødighed og Kjærlighed til Kongen. Gud bevare og velsigne Kongen! Dette ønske havde vi Danske den lykke af fuldt Hjerte at kunne udtale. Med mandig Fasthed havde vor Konge altid hævdet sin egen og Landets Ære. Med Indignation havde Kongen en Gang paa given Foranledning afvist den Tanke, at han nogensinde skulde bryde sin Kongeed. Og saae vi hen til Kongen som Privatmand, hvilket yndig Familieliv førte han da ikke, hvor maatte ikke med Stolthed se hen til dette Familiehjem, hvori stundom under alle Danskes Deltagelse Europas mægtigste Fyrster samledes. Maatte Gud skænke Kongen et langt Liv. Og maatte den Oplysning, Lærerne udspredte i Folket, bidrage til at fremkalde en Samdrægtighedens Aand og til at fordrive Tvedragtens Sæd. Med dette Ønske vilde han udbringe et Leve Kong Christian den Niende!” (Stærke Hurraraab).



Musikantene ble ledet av Jens Ferdinand Vater, 1838-1916, musiker, dirigent og krigsråd. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Forstander Odin Wolff Tiedeman, 1822-1897 ønsket prosesjonen av gamle Jonstrupper hjertelig velkommen. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Den danske kongen, Christian IX, 1818-1906, var høyt elsket og respektert av den gamle tids lærere
Jonstrup lærerseminarium - oversiktsbilde
Den gamle Jonstrup bygningen på et foto fra 2013 av Jørgen Malling Christensen.
Rasmus Malling-Hansen - 1890. Foto: Privat


Efter at 1ste Afdeling af en af Lærer C. E. Hansen i Stenløse forfattet Sang var afsungen, talte Festkomiteens Forman, Pastor Malling-Hansen:


     ”Gamle Jonstrup, samtlige Festdeltagere og i Særdeleshed I, Brødre, Sønner af det gamle Jonstrup!

     At vi ere komne sammen for den hele Dag igennem at fejre Jonstrup kgl. Skolelærer-Seminariums 100-aarige Bestaaen og Virksomhed, det vide vi alle; men derimod ved vistnok kun faa af os, hvormange Aar af Jonstrups Historie, der her er levende repræsenteret.

     Af selve Lærergerningens Historie her paa Seminariet have vi i Inspektør Carl Mortensen, der hædrer Festen (han kom som Elev til Seminariet 1849 og blev Lærer 1851) ved sin Nærværelse, en Repræsentant for omtrent 40 Aar, eller henimod Halvdelen af de hundrede Aar. Saa er der dernæst den ældste af de her tilstedeværende af Jonstrups Sønner, pensioneret lærer Hørup, hvis part i Jonstrups Historie gaar tilbage til 1830 altsaa 60 Aar, og fremfor alt maa jeg nævne vor Hædersgæst, Etatsraadinde Jensen (Hør! Hør!), Enke efter Hædersmanden, Seminarieforstander Jensen. Etatsraadinde Jensen flyttede ind paa Jonstrup i 1828 og har i en række af Aar jo indtil nu med Deltagelse fulgt Jonstrups Udviklings Historie, er altsaa en Ræpresentant for 62 Aar. Vi mangle altsaa kun en Trediedel af de 100 Aar for her mellem Jubilantene at have Vidner til den hele Udvikling af Jonstrup. Vi Brødre, vi der særlig i dag ere Gratulanter, møde i et Antal af henved 200; vi danne en omtrent samlet Række fra 1830 gennem over Halvdelen af Jubilæums Tiden indtil nu af levende Vidner om Jonstrups Seminariums Gerning.

     Forinden jeg nu frembærer vor Tak og Lykønskning til Jubilaren, maa jeg gøre opmærksom paa, at denne Lykønskning kun skal være som et Grundlag, eller som en Ramme, indenfor hvilken mange af Eder, mine Brødre, ville frembære Eders Lykønskninger i Løbet af den hele Festdag. Naar jeg altsaa om faa Minutter har talt til ende, saa er dermed langt fra sagt alt, hva der i dag skal og bør siges til Jubilantens Ære, først i aften sent, naar Festen er sluttet, vil ogsaa alt være sagt, hva der bør siges til Jonstrups Hæder.

     Og ser jeg tilbage paa min Jonstrup Tid, der ligger omtrent 40 Aar tilbage i Tiden, for at finde det, hvorom vi alle ville kunne samles i fælles Tak til Jonstrup, - saa træffer jeg allerførst paa dette: Vi lærte at arbejde, vi lærte at tage fat, vi lærte Flid, et velordnet Arbejde, og ikke at flyde Arbejdet tilside, selv om det ikke behagede os. Der var en Arbejdsomhedens Aand over Seminariet, den udgik fra Seminariets Forstander, fandtes hos næsten alle Lærerne, og gennemtrængte alle Eleverne saaledes, at den, der var en uhelbredelig Driver, tillige var nær ved at blive til Nar for de andre. Naa, det udelukkede ikke, at vi som glade, ægte Unge, ikke var bange for at tage os en Ræv eller at komme paa Støvlerne en Gang imellem. Men Flid var der indenfor den gamle Borg, og Flid lærtes der, og Flid og Arbejdsomhed have Jonstrups Sønner bragt med du i Danmark gennem alle Tider. Og derfor Tak gamle Jonstrup!

     Det Næste, hvorom vi alle kunne samles i Tak, det er vor pædagogiske Uddannelse, den der nu kimses for meget af. Fik vi end ikke meget Øvelse i pædagogisk Gerning, saa fik vi et sundt Grundlag af Kundskab og Forbilleder, der vel ikke i Reglen kunde føre til Glimren i en Embedsprøve; men som var et sundt og godt Grundlag til selv at bygge videre paa i Livet i Lærer-Gerningen. Hvad Værd et saadant Grundlag havde, og hvad det vilde sige, at mangle det, ja det har jeg i mit Liv, og i vort ogsaa, mine Brødre, saa ofte erfaret ligeoverfor Folk, der uden dette pædagogiske Grundlag begyndte paa Lærergerningen. Jeg har hos Saadanne saa ofte mærket igennem lange Tider en saadan Famlen og Usikkerhed, saa vældige pædagogiske bommerter, en saa lang Tids Slid, før Arbejdet klarede sig, at jeg mangfoldige Gange i mit lange Lærerliv har havt rig Grund til at takke for min pædagogiske Uddannelse. Og herom kunne vi vist alle samles: Tak gamle Jonstrup!

     Og saa Brødre, det var i vor fagre Ungdomsvaar, vi vare samlede her; trods Arbeide og Besvær vare de dog de gladeste og lykkeligste Aar i vort Liv; gamle Jonstrup var paa dette Omraade kun i det Ydre en streng Moder, hun saa altid gennem Fingre med mangen herlig Ungdomsstreg og glædede sig til de mange Venskaber, der her bleve sluttede for hele Livet, og ville staa fast til det Sidste i glade Minder, selv om Afstand og Aar have splittet Ungdomsvennerne fra hinanden. Derfor Tak gamle Jonstrup!

     Og se vi nu gennem de 100 Aar, saa maa vi takke Jonstrup, fordi det i væsentlig Grad har været med til, at Lærerstanden, som i Slutningen af forrige og Begyndelsen af dette Aarhundrede var bagefter sin Tid, nu længe har været forud for sin Tid. Den Gang var den bagud; det var ikke Lærerstanden, der havde skabt Seminariet og anvist og givet Regler for Skoledagen. Lærerstanden fulgte etter i de gamle Spor. Men nu, i de sidste 20 Aar, er det Lærerstanden, der fører an og peger gennem mange Aar med Kraft og Inderlighed hen paa at videre Uddannelse bør vi Lærere have, men fremfor Alt mer Tid, Undervisningstid for Landsbyskolens Børn, der sandelig ikke ere ”overbebyrdede”. Lærerstanden ser nu og peger med Kraft hen paa det Fænomen, at medens Jernbane og Telegraf have bragt alle Mennesker nærmere sammen, klistrer dem op ad hverandre, gjort Jorden lille, har man gjort det at vinde en Position i Livet vanskeligere, Kampen for Tilværelsen vanskeligere, og derved nødvendiggjort, at den Uddannelse, og de Vaaben, Aands- og Hjertes Våben, som Skolen giver for Livet, blive rigere og skarpere – saa er dog Skoleuddannelsens Fremskridt langt tilbage for de Fordringer, som Nutids-Livet stiller til den Enkelte. Gamle Jonstrup har været med til at vække sine Sønners Øie herfor, derfor Tak!

     Og se vi atter med igennem de 100 Aar, saa finde vi langt tilbage en meget lidet anset Lærerstand, men nu en Lærerstand, som værdsættes omtrent efter Fortjeneste. Lad mig udtale, at at det vistnok som Regel kan siges: Et Land bør værdsættes, efter som det værdsætter sin Lærerstand. I denne Henseende er der sket et værdigt Fremskridt gennem Aarene dertil har gamle Jonstrup ogsaa givet sin Skærv, derfor Tak!

     En moder bliver ung i sine børn! – Nu er vel saadan, at gamle Jonstrup ikke er gammel, er kraftfuld og ung. Dette er jo, som det bør være. Det enkelte Menneske ældes; men en Institution skal ikke kunne ældes, tværtimod den skal gennem Aarene blive yngre og yngre, det er: kraftigere og kraftigere. Og dette kan vistnok ogsaa siges om Borgen her; men ikke desmindre skønt vilde det være, om her endelig en Gang du fra Børnene kunde gennem Landets Lovgivning gydes ny Kraft ind i Fostermoderen. Det ske!

     Hjærtens Tak og til Lykke og Til Fremgang! Længe leve Jonstrup kgl. Lærerseminarium!” (Kraftige Hurraraab.)


     Denne Tale fandt Genklang hos alle Tilstedeværende, og ingen havde Anelse om, at den, om man vil, blev Malling-Hansens ”Svanesang”. Han takkedes med et udbragt ”Leve den berømte Jonstrupper!”



Skoleinspektør Laurits Otto Theodor Wiggerts, 1844-1922, talte ved formiddagens festligheter. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Begge Malling-Hansens brødre var tilstede ved jubileet. Broren Thomas Jørgen Jensen Hansen, 1837-1919, som var avgangselev i 1856, holdt en tale for kultusminister Scavenius ved kveldsarrangementet. Foto: Privat
Den yngste av brødrene, Johan Frederik Oluf Emmanuel Hansen, 1839-1912, var avgangselev fra Jonstrup i 1859. Foto: Privat


– Efter Afsyngelsen af Resten af C. E. Hansens Sang talte Skoleinspektør Wiggers:


     Hva er Grunden til, at vi har glædet os til denne Dag? Det er Trangen til og Længselen efter at se de Steder, hvor vi have drømt vore Inderste Fremtidsdrømme og lagt vore store Planer. Nu staa vi her, og hvor er de nu, alle Drømmene? Livet har vel lært os, at Planerne er lettere at undfange end at fuldbyrde. Dog er det, til Trods for Skuffelserne, vi kan have at se tilbage paa, deiligt at være sammen her, hvor hver Duft, hvert Blad kalder en Flok mylrende Minder frem og raaber: Husker du! Husker du! Den Glæde, vi føler ved at være her, beder jeg Dem give udtryk ved at raabe et kraftig Leve for de Mænd, der i dette Øjeblik repræsenterer Seminariet udadtil, Forstanderen og Lærerne. De leve, med en hjærtelig Tak for deres Velkomst i dag!”


     Denne Del af Festen var dermed til Ende. Med Musikk i Spidsen drog man hen til Bordene, der var opstillede i den lange, smukke Ahornallé og dækkede med store Smørrebrød, Øl, m. m. Her indtoges Frokosten under den mest begeistrede Stemning, og der er næppe i de 100 Aar, Seminariet har bestaaet, holdt et saa animeret Gilde paa den gamle Borg eller i Havens Gange.

     Efter Frokosten talte Pastor Malling-Hansen fra Talerstolen under levende Tilslutning for Seminariets Forstander, med Tak for de særdeles hjærtelige Velkomstord. Provst Tidemand takkede paa egne og Medlæreres Vegne og fremhævede i beaandede Ord, at her ved Seminariet herskede den sande Frihet, og at her raadede den Kærlighedens Aand i Forholdet mellem Lærere og Elever, som var den nødvendige Betingelse for, at Arbejdet kunde bære Frugt.

     Atter samledes man ved Bordene, hvor der serveredes med Vin og Kage, og nu toge forskellige af Deltagerne Ordet for paany at tolke de Stemninger, som besjælede Alle.

     Efter at man derpaa havde tilbragt de følgende Timer med dels at bese de gamle bekendte Stier, dels at vandre gennem den lille Skov, Haverne og Markerne nær ved, slog endelig Afskedstimen. Sangens sidste Vers blev sunget; endnu lød et ”gamle Jonstrup leve!” og til allersidst ”Damerne leve!” – saa drog den lille Skare af gamle Jonstrupelever gennem Maalev By tilbage til Jernbanestationen for derfra at retournere til Kjøbenhavn.



Malling-Hansens bror, Thomas Hansen, holdt en tale for kultusminister fra 1880-1891, Jacob Scavenius
Botanikeren Hans Mortensen, 1825-1908, mangeårig lærer ved Jonstrup. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Linnés gade fotografert i 1907. I nr 25 i denne gaten, i Restaurantør Bocks lokale foregikk festmåltidet om kvelden den 4. august 1890. Foto: Det Kongelige Bibliotek



Kl. 8 Aften samledes saagodtsom alle Formiddagens Festdeltagere til et Festmaaltid i Restaurantør Bocks Lokale, Linnésgade 25. Som Hædersgæster vare indbundne forhenværende Lærere ved Seminariet. Ved Festbordet dirigerede Komiteens Formand, Malling-Hansen, der førte Etatsraadinde Jensen til bords. Paa Væggen ovenover Mall.-Hansen var opslaaet en stor Tegning, forestillende Jonstrup Seminarium med dets nærmeste Omgivelser.

     Den lange Række af Taler aabnedes af Dirigenten, som, efterat have budt Velkommen, talte for Hs. Mai. Kongen. Ved Exempler hentede fra Kongens Besøg paa Døvstumme-Institutet viste han, at Hs. Majestæt ”i en eminent Grad var en Børneven”, idet han forstod at tale til Børn. Det af Taleren udbragte Leve for Kongen hilstes med stærke Hurrarop og med Afsyngelsen af ”Kong Christian stod ved højen Mast.”

     Forstanderen ved Ranum Seminarium (nu Sognepræst for Høje-Taastrup) Provst Sørensen holdt Talen for Jonstrup Seminarium. Han dvælede i smukke, alvorlige Ord ved de fælles Minder, ”der forbandt os i dag”. Han skildrede Jonstrup som Ungdomshjemmet med alt, hva deri laa. Han mindedes med hædrende Ord Lærerne derude og i første Række afdøde Etatsraad Jensen, hvem alle hans Elever erindrede med Taknemlighed og Kærlighed. Han dvælede derpaa ved Eleverne og deres Liv og Virken paa Jonstrup. Han sluttede endelig med at udtale Ønsket om, at den almægtige Gud maatte i Fremtiden holde sin kærlige Haand over Jonstrup Seminarium. Leve Jonstrup!

     Skoleinspektør Th. Hansen fra Ringsted talte for Kultusminister Scavenius, idet han navnlig rettede en Tak til Ministeren for dennes gode Sindelag for Skolen, hans Handlekraft. Med Ønsket om, at Ministeren ret maatte faa Glæde af sin offentlige Virksomhed til Fædrelandets Vel, udbragte han et Leve for Kultusministeren.

     Fra forhenværende Elever ved Tønder Seminarium, forsamlede paa St. Thomas var indløpet et Hilsningstelegram, som oplæstes. Svar afsendtes, hvori bl. a. udtaltes: Hold fast i Haabet og slip ikke Troen!

     Lærer Larsen, Brøndshøj, talte for Lærerne ved Seminariet, og da navnlig for nærværende Carl og Hans Mortensen og Beyerholm. For denne Skaal takkede Inspektør Carl Mortensen med en Skaal for Kvinderne.

     Under levende Tilslutning talte Malling-Hansen for Jonstrups ældste Repræsentant, Etatsraadinde Jensen, og for dets Fortidsminders ældste Repræsentant, Lærer R. Petersen.

     Derefter fulgte endnu en Række Taler, og mange i Dagens Anledning skrevne Sange blev sungne. Den Animerede, i høj Grad vellykkede, Fest sluttede først sent paa Natten.


     Til slutt i referatet bringes en liste over alle deltagerne ved Jubileumsfesten, med opplysninger om hvilket år hver enkelt tok sin eksamen. Verdt å merke seg er at begge Malling-Hansens brødre var til stede - Thomas Jens Jørgen Hansen, avgangselev i 1856 og Johan Frederik Oluf Emmanuel Hansen, avgangselev i 1859. Det opplyses også at Malling-Hansen hadde med sin hustru ved Jubileet.


     Anders Petersen skriver også at det etter Malling-Hansens død i 1890 dessverre ikke finnes en fullstendig deltagerliste fra jubileumsfesten. Den som han har hatt å bygge på, skyldes lærer R. C. Mortensen, student i 1884. Det er en interessant opplysning, for i vår brevsamling finnes et brev fra Malling-Hansen fra 1890 til omtalte Mortensen, der Malling-Hansen ber om hjelp til å fylle ut opplysninger vedrørende deltagerne, og ber Mortensen om å returnere listen når han har utført oppdraget. (Se brevsamlingen)



Et brev til Malling-Hansens bror, Jørgen



Blant de etterlatte papirene etter Malling-Hansen, hans hustru og hans døtre, som befinner seg i familens eie, finnes et meget smukt brev, skrevet av mangearig redaktør av Lolland-Falsters Stiftstidende, Hans Jørgen Jacobsen, Nykøbing på Falster, fra 13/10 1890. Brevet er stilet til Malling-Hansens bror, Jørgen, og det er en høytidsstemt redaktør som skriver om det siste livstegnet han fikk fra Malling-Hansen, og om de tanker han har gjort seg etter Jonstrup-jubileet. Det er tydelig at jubileet har beveget ham på et meget dypt plan, og han formulerer seg slik mennesker ofte gjør når de skal uttale seg om de store ting i livet, i sterkt religiøse vendinger. Og hans ord, om at Malling-Hansen nå har lagt til land, "ved en ny Kyst, hvor arbeidet og Udviklingen fortsetter under bedre Vilkaar", må sikkert ha gitt hans etterlatte hustru og barn meget trøst å lese.


Brevet er en avskrift, skrevet af Malling-Hansens hustru, Anna, som overlevde ham med 7 år. Hun døde etter å ha vært syk i flere år, og etter å ha gjennomgått flere operasjoner til ingen nytte.


"Uddrag af et brev fra redaktør Jacobsen, Nykøbing paa Falster til svoger Jørgen. - -

(13/10 1890)



Ja, det var tungt, at din prægtige broder saa tidlig skulle forlade os. Straks efter Jonstrup festen havde jeg et venligt brev fra ham, hvori han ytrede sin glæde over, at jeg havde faaet et saa fuldstændigt referat i Stiftstidende af festen; han har mig sendt hans vedlagte exemplar af bladet for at opbevare det.. –


Jeg skulde tage meget feil, om den smukke nekrolog i Ill Tidende ikke er skrevet af Cand. C. Bruun, min bedste ven. Han skriver i det nævnte blad under mærket ”Cab”, og han har haft ikke lidet med din broder at bestille, navnlig havde han en af hans skrivekugler.


Jeg fylder nu straks efter Nytaar mine 58 Aar; den gamle mand nærmer sig for mig; vil Gud, kan jeg dog nok kradse med pennen lidt endu nogle Aar; men for øvrigt lader jeg dette være Vorherres Sag; det er min faste Overbevisning, at Seiladsen gjennem denne Verden for Guds Børn ikke slutter med et Skibbrudd, men at vi lægger i Land ved en ny Kyst, hvor Arbeidet og Udviklingen fortsætter under bedre Vilkaar. I hine Egne er nu Din gode Broder!


Ja seer Du, kjære Ven, det kunde synes underligt, at jeg sætter Evighedstanken i Forbindelse med Jonstrupfesten, og dog vil Du vist nok være enig med mig deri, at den Luftning som der slog os imøde, var et saa fuldt og gyldig Vidnesbyrd om, at der er usynlige Baand i Aandernes verden, som knytter Menneskene sammen her i Livet - -


De Baand giælder for Evigheden – derfor var det ogsaa saa velsignet, at vi opnaaede den Dag med din Broder!"




Hans Jørgen Jacobsen, 1833-1914, avgangselev i 1855, senere redaktør i Loland-Falsters Stiftstidende. Han skrev et referat fra Jubileet som i høy grad begeistret Malling-Hansen! Foto: Det Kongelige Bibliotek
Malling-Hansens andre hustru, Anna, 1842-1897, var også med på Jonstrup-jubileet. Foto: Privat
Dette referatet fra Jonstrup-jubileet sto på trykk i Aarhus Stiftstidende, 6. august 1890
Anna Malling-Hansens avskrift av brevet til Jørgen Hansen, skrevet av redaktør Hans Jørgen Jacobsen, redaktør av Lolland-Falsters Stiftstidende

Oslo, 01.02.08

Sverre Avnskog