Men hva går egentlig frimureriet ut på? Er det riktig som enkelte rykter ser, at man ligger i kister og anvender dødninghodeskaller i innvielsesritualene? Vel, det skal jeg ikke uttale meg for sikkert om, men at det anvendes symboler og symbolske handlinger nå man opptas som medlem og skal innvies i en ny grad er ganske sikkert.

Frimurer og tidligere politiker, Peter Duetoft, har fortalt ganske åpent om frimureriet, og på www.religion.dk kan man lese om hans beretning.

”- Frimurerordenen er som et åndeligt fitnesscenter, siger frimurer og tidligere politiker Peter Duetoft."

Frimurernes verden er svøbt ind i et århundredgammelt landskab af symboler, som hver især gemmer på en bestemt åndelig mening. Gennem en livslang vandring i denne skov af symboler ledes man som medlem af ordenen frem mod en dybere viden om sig selv og livets store spørgsmål.”

Symbolene er for en stor del inspirert av kristen symbolikk, men inneholder såvidt jeg har forstått også symboler som opptrer innen drømmer, eventyr og mytologi. Frimureriet er blitt kritisert for sitt hemmelighetskremmeri omkring sine riualer og opptagelsesseremonier, men for undertegnede virker det ganske innlysende at man ikke ønsker at disse handlingene skal være kjent i detalj på forhånd for kandidatene, da selve opplevelsen i møtet med denne symbolverdenen med tilhørende ritualer og de følelsene det vekker i en, er en viktig del av det å bli kjent med seg selv, sine muligheter og begrensninger. Det er lett å forstå at symbolene ville miste mye av sin virkning, dersom alt var kjent i detalj på forhånd.

Men vi kan altså regne med at RMH før sin opptagelse våren 1877 gikk gjennom en form for undervisning eller opplæring. Og selve seremonien fant sted den 7. mars, i losjens lokaler i Klerkegade 2, men ikke med med Erik Ritzau som seremonimester - det ble han først i 1879.

De nordiske frimurerordener består af 10 grader, men ordenenes øverste embedsmenn kan også oppnå en særskilt 11. grad. På RMH's tid oppnådde flertallet av brødre dog kun maksimalt 9. grad, og RMH var således nådd langt i sit frimureriske liv, da han døde brått en høstdag i 1890, og denne lørdagskvelden i losjen var faktisk det aller siste RMH opplevde på denne jord; Etter bare å ha spasert noen få hundre meter på hjemveien, falt han om mens han holdt seg til brystet, og før han falt til jorden var han død av et kraftig hjerteslag. I en av nekrologene sto det at RMH hadde holdt tale for sine losjebrødre denne kvelden, men hva han talte om, vet vi ikke.

Det er ikke vanskelig å finne spor etter inspirasjonen fra frimureriet i RMHs brev f eks til hans døtre. RMH var tydelig opptatt av åndelig vekst, og var meget bevisst om at ånd og kropp hadde sin opprinnelse i to forskjellige verdener, lysets åndelige verden, og den jordiske, fysiske. Ved inngangen til den nye losjebygningen i Blegdamsvej, som avløste lokalene i Klerkegade i 1927, står oppført to store søyler, som symboliserer lyset og mørket, de to kreftene i universet. Det interessante er at også i det religiøse, etiske vitenskapelige verket som ble utgitt av RMHs datter og hennes ektemann, Johanne og Michael Agerskov i 1920, Vandrer mod Lyset!, oppgis også lyset og mørket som værende de to urkreftene i universet, der mørket representerer død og forgjengelighet, mens lyset står for kjærlighet, udødelighet og åndelig vekst, og faktisk er det disse to kreftene veldig mye av frimureriets symboler handler om. I følge datteren hadde hun telepatisk kontakt med sin avdøde far i årene fra ca 1908 og fremover, og mesteparten av VmL ble angivelig diktert av RMHs ånd fra den oversanselige verden. Ikke alle er rede til å akseptere en slik sammenheng, selvfølgelig, men uansett hva man måtte mene om livet etter døden og eksistensen av en åndeverden, så synes det som det går en tydelig linje fra RMHs kristentro, via hans frimureri og frem til Vandrer mod Lyset! Parallellene er ganske tydelige, etter min oppfatning, ikke bare i oppfatningen av lyset og mørket, og kampen mellom dem, men også i troen på en allkjærlig Gud, og hans sønn Jesus, og deres uendelige tålmodighet og uutslokkelige kjærlighet til menneskene. Særlig er noen av de bevarte prekenene til RMH gode vitnesbyrd om hans Gudstro, som ikke synes særlig opphengt i de ytre dogmene, men i Jesu kjærlighetsfylde og den inderlige troen på den hjelp man kan få ved å hengi seg i bønn til Faderen eller Sønnen. (Les mer om Vandrer mod Lyset! på www.vandrermotlyset.net eller www.toward-the-light.net )

Nå finnes det ikke egentlig noen frimurer-Gud, men frimureriet er heller et sted for å oppnå åndelig vekst, ved å bygge opp et ”indre tempel” etter forbilde av tempelet i Jerusalem. På www.religion.dk sies det slik:

”Det centrale symbol i frimureriet er kong Salomons længst forsvundne tempel  i Jerusalem. Templet var centrum for den jødiske religion i perioden 963-586 f.Kr., og ifølge overleveringen var Pagtens Ark med tavlerne med de 10 bud gemt her. Det er opbygningen af dette tempel i symbolsk forstand – det vil sige den menneskelige sjæl - der er frimurernes ypperste åndelige formål. En kopi af Salomons tempel troner i det københavnske gadebillede, hvor den store frimurerloge på Blegdamsvej i hovedstaden netop er opført i dets billede. Bygningen er kubisk og dermed lige stor på alle leder for at symbolisere det perfekte. Den rå og uslebne sten er internt i ordenen et symbol på det modsatte – den menneskelige ånd, der skal perfektioneres.”

Om man lurer på hvem Zorobabel, som RMHs losje var oppkalt etter var, så står dette på den norske Wikipedia:

"Serubabel var ifølge Bibelen sønnesønn av Jojakin, som hadde vært konge i Juda, men ble bortført til Babylon før rikets fall. Serubabel ble stattholder etter hjemkomsten og spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Jerusalem og Tempelet. Han ble stamfar til Josef, Jesu fosterfar." (Enkelte, inkludert undertegnede, vil nok være tilbøyelige til å mene at Josef sannsynligvis må ha vært Jesu biologiske far, men det er er jo et trosspørsmål!)

Navnet Frederik stammer fra den danske kongeslekten; Hele fire av kongene ved navn Frederik var frimurere, og tre ved navn Christian.

Nå kan man kanskje anføre at RMH vel var opptatt av den åndelige vekst og hadde høye idealer for seg selv, men kanskje skulle han også ha henledet noe mer av sin oppmerksomhet mot sitt skrøpelige legeme? For at han drev rovdrift på seg selv, kan det ikke herske noen tvil om. I følge svigersønnen røkte han i ett sett når han arbeidet, og det kan ikke ha vært særlig mye hvile han unnet seg når man tenker på den enorme energi han la ned på sitt arbeid, sine oppfinnelser, vitenskapelige studier, forfatterskap og tilhørende korrespondanse. Hvordan i alle verden fikk han tid til alt sammen? Og enda er det sagt fra dem som kjente ham, at han overhode ikke ville ha noe av at han skulle feires hverken da han fylte 50 eller ved 30 årsjubileet for hans arbeid for de døvstumme. Han mente selv at han skulle ha utrettet så meget mer. Men han var svært syk av hjertelidelse det siste årt han levde, og vinteren og våren 1890 måtte han ta en lang pause fra sitt arbeid. I følge svigersønnen, Fritz Bech led han av både angina og omfattende forkalkninger, og hjertet sviktet da han bare var 55 år. Så det synes i hvert fall klart, at dersom et indre åndelig tempel skal ha noe å vokse i, så må man også ta vare på den fysiske materien, altså den dødelige kroppen av jordisk opphav!

Men det er definitivt det åndelige som står i sentrum innen frimureriet:

”At være frimurer forpligter. Grundtanken er som nævnt at man påtager sig at lave et stykke åndeligt arbejde hele livet igennem og arbejde til ”Den Trefold Store Bygmesters ære” og ”menneskehedens fuldkommenhed”. Mange kendte mennesker har gennem tiden indvilliget i dette under ordenens vinger, og derfor er de frimureriske symboler at finde i en betragtelig del af for eksempel verdens kunst, musik og litteratur.

- Der er en lang historisk linie bagud, og talrige frimurersymboler har skrevet sig ind i kulturarven, for eksempel i Mozarts symfonier. Det er fascinerende at være en del af denne tradition med det selvudviklende arbejde for øje, slutter Peter Duetoft."