Malling-Hansen the Freemason

Frimurerlosjens bygning i Klerkegade 2 oppført i 1868, her på et litografi fra 1881.Copyright: Det Kongelige Bibliotek
Rasmus Malling-Hansen fotografert det året han ble opptatt i ordenen Zorobabel og Frederik til det kronede Håb, 1877. Foto: Privat
Symbolet for den losjen RMH var medlem av. Det kronede håp - et anker med en krone over.

En artikkel av Sverre Avnskog

 

Våren 1877 skjedde en meget viktig begivenhet i Rasmus Maling-Hansens liv; 7. mars det året ble han optatt som medlem nummer 2941 i den størst danske frimurerlosjen, Zorobabel og Frederik til det kronede Håb. RMH var på dette tidsunktet i sitt liv enkemann og enslig far til syv døtre i alderen 2 til 11 år, etter at hans første kone, Cathrine Georgia f. Heiberg (f. 1841) døde i barsel året før, under forløsningen av et tvillingpar - ennå to piker, som begge døde.

 

Denne tragiske hendelsen må selvsagt ha gjort et dypt inntrykk på RMH, og kanskje trengte han å fylle tomrommet etter sin hustru med et nytt innhold, som kunne hjelpe ham videre i livet etter den tunge sorgen? Det vet vi ikke med sikkerhet, men det vi vet er at flere av RMHs aller nærmeste venner var medlemmer i den samme losjen, og vennskapet med dem varte livet ut. Det gjaldt f. eks. RMHs nære forretningsforbindelse og kompanjong, Erik Nicolai Ritzau, som solgte skrivekugler fra sitt telegrambyrå, journalisten Edgar Collin, som skaffet RMH spaltplass i de store københavnske dagsavisene til mange av hans utallige avisartikler, og dessuten overlærer og leksikograf, Johannes Kaper og kaptajn og arkivar, Gustav Feilberg.

 

 

Som man ser på denne avfotograferingen av matrikkelen til Z&F, ble RMH opptatt i losjen 7. mars 1877 samtidig med skipsbyggmester Arthur, Waldemar Walsløw. f. 1841. Litt flere opplysninger om ham kan ses på denne websiden: www.historie.sydfyn.dk/bang/392.html Foto: Jørgen Malling Christensen
Kaptajn og arkivar Gustav Feilberg, 1836-1896. Foto DKB
Overlærer og leksikograf Johannes Kaper, 1838-1906. Foto: DKB
Erik Ritzau, 1839-1903.
Journalist Edgar Collin, 1836-1907. Foto: DKB

Frimurerlosjen er jo ikke av de aller mest åpne institusjoner, og det har ikke vært lett å finne særlig mye informasjon om RMHs medlemsskap. Men medlemslistene er offentlig tilgjengelig, og alle og enhver kan ved selvsyn undersøke hvem som står i matrikkelen. RMH ble altså tatt opp som medlem i 1877 og vi har fått opplyst at han nådde 9. grad før han døde, av ialt 10 mulig oppnåelige grader. Av en biografi over Z&F går det også frem at han var en av losjens embetsmenn, i og med at han fra 1888 og frem til sin død, var taler. Det vil si at han enten måtte skaffe en person til å tale eller selv holde kveldens tale hver gang losjemedlemmene var samlet. RMH var en meget erfaren taler, og holdt foredrag mang forskjellige steder - det finnes bevart noen invitasjoner til å holde foredrag fra de siste årene han levde, og et sted står det at han var invitert til å holde sitt "årlige" foredrag. RMH var ellers godt vant til å holde prekener, og noen av disse er bevart i "Smaablade for Døvstumme" som han utga i noen få år sammen med Johan Keller. Disse prekenene beretter om en dypt religiøs mann, som tok Jesu kjærlighetsbudskap på det aller dypeste alvor, og en forutsetning for å være med i frimurerlosjen, er at man aksepterer den kristne tro. Dessverre føres det visstnok ikke noe arkiv over talene som ble holdt i losjen. Det ville ellers ha vært en gullgruve til å bli bedre kjent med RMHs tankeverden!

 

 

Harald Rønnenfelt utga i 1948 denne biografien over F&Zs 200 årige historie, fra 1745-1945.
Her er kopi av en av sidene i biografien, der man kan se hvem som har vært losjens talere opp gjennom tidene. Som man ser, var RMH taler fra 1888 og frem til sin død i 1890.
Erik Ritzau samlet og utga en historisk oversikt over denne losjen i 1881, inkludert medlemslister. Foto: Jørgen Malling Christensen
Edgar Collin, som etter hvert ble en meget god venn av RMH var forfatteren av en historisk "skisse" over det danske frimurervesen.
I Erik Ritzaus bok kan man se hvem som innehadde de ulike embetene i Z&F i 1882. Legg merke til at Ritzau var Ceremonimester, og Ordførende Mester var Justitsraad Ole Ferdinand Olsen. Andre av RMHs venner som vi gjenkjenner er dessuten cand. mag. og overlærer, Johannes Kaper som 2den Br. Br.
Fra Anne Ritzau i Kalundborg, hvis ektemann var barnebarn av den gamle Ritzau har vi fått tilsendt kopier av hennes utgave av Ritzaus bok. Den inneholder en håndskrevet tilføyelse til den historiske oversikten, forfattet sommeren 1900. Hvem sin håndskrift det er, vet vi dessverre ikke, for en eventuell underskrift er ikke kommet med på vår kopi. Kanskje er det Ritzau selv eller Collin som har føyet til dette?
Erik Nicolai Ritzau fotografert i 1866, omtrent på den tiden da han opprettet sitt telegrambyrå, som fremdeles eksisterer; Ritzaus Bureau.
Ritzau fotografert på sitt kontor i 1902. På en av sine mange utenlandsreiser ble han smittet av tyfus, og døde av denne sykdommen i 1903.
RMH sammen med sine frimurer-venner, malt i 1887 av Malthe Engelstedt. Maleriet var utstilt ved den store jordbruks-, kunst- og indistriutstillingen i København 1888. Mennene spilte l'Hombre i Erik Ritzaus hjem, og kvinnen på bildet er Ritzaus kone, Anna Ritzau. Kortspillerne er fra venstre: Erik Ritzau, Gustav Feilberg, RMH og Johannes Kaper. Anne Ritzau har fortalt at hun fremdeles har spillbordet som ble brukt på bildet. Copyright: Anne Ritzau, Kalundborg
Kvinnen på maleriet, Erik Ritzaus kone, Anna.
Ordførende Mester i 1877, da RMH ble opptatt i Z&F: Ole Ferdinand Olsen, 1805-1887, fabrikant og justitsraad. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Den historiske skissen i Erik Ritzaus bok om frimureriet i danmark, ble skrevet av journalist og teaterhistoriker, Edgar Collin, 1836-1906. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Dette portrettet av RMH, sannsynligvis tatt omkring 1877, er en avfotografering av et innrammet bilde som eies av familien Mathiesen, etterkommere etter RMHs datter, Emma Mathiesen. Kanskje hang det på veggen i det Malling-Hansen'ske hjem i sin tid? Foto: Sverre Avnskog

Men hva går egentlig frimureriet ut på? Er det riktig som enkelte rykter ser, at man ligger i kister og anvender dødninghodeskaller i innvielsesritualene? Vel, det skal jeg ikke uttale meg for sikkert om, men at det anvendes symboler og symbolske handlinger nå man opptas som medlem og skal innvies i en ny grad er ganske sikkert.

 

Frimurer og tidligere politiker, Peter Duetoft, har fortalt ganske åpent om frimureriet, og på www.religion.dk kan man lese om hans beretning.

 

”- Frimurerordenen er som et åndeligt fitnesscenter, siger frimurer og tidligere politiker Peter Duetoft."

 

Frimurernes verden er svøbt ind i et århundredgammelt landskab af symboler, som hver især gemmer på en bestemt åndelig mening. Gennem en livslang vandring i denne skov af symboler ledes man som medlem af ordenen frem mod en dybere viden om sig selv og livets store spørgsmål.”

 

 

Symbolene er for en stor del inspirert av kristen symbolikk, men inneholder såvidt jeg har forstått også symboler som opptrer innen drømmer, eventyr og mytologi. Frimureriet er blitt kritisert for sitt hemmelighetskremmeri omkring sine riualer og opptagelsesseremonier, men for undertegnede virker det ganske innlysende at man ikke ønsker at disse handlingene skal være kjent i detalj på forhånd for kandidatene, da selve opplevelsen i møtet med denne symbolverdenen med tilhørende ritualer og de følelsene det vekker i en, er en viktig del av det å bli kjent med seg selv, sine muligheter og begrensninger. Det er lett å forstå at symbolene ville miste mye av sin virkning, dersom alt var kjent i detalj på forhånd.

 

Men vi kan altså regne med at RMH før sin opptagelse våren 1877 gikk gjennom en form for undervisning eller opplæring. Og selve seremonien fant sted den 7. mars, i losjens lokaler i Klerkegade 2, men ikke med med Erik Ritzau som seremonimester - det ble han først i 1879.

De nordiske frimurerordener består af 10 grader, men ordenenes øverste embedsmenn kan også oppnå en særskilt 11. grad. På RMH's tid oppnådde flertallet av brødre dog kun maksimalt 9. grad, og RMH var således nådd langt i sit frimureriske liv, da han døde brått en høstdag i 1890, og denne lørdagskvelden i losjen var faktisk det aller siste RMH opplevde på denne jord; Etter bare å ha spasert noen få hundre meter på hjemveien, falt han om mens han holdt seg til brystet, og før han falt til jorden var han død av et kraftig hjerteslag. I en av nekrologene sto det at RMH hadde holdt tale for sine losjebrødre denne kvelden, men hva han talte om, vet vi ikke.

 

Det er ikke vanskelig å finne spor etter inspirasjonen fra frimureriet i RMHs brev f eks til hans døtre. RMH var tydelig opptatt av åndelig vekst, og var meget bevisst om at ånd og kropp hadde sin opprinnelse i to forskjellige verdener, lysets åndelige verden, og den jordiske, fysiske. Ved inngangen til den nye losjebygningen i Blegdamsvej, som avløste lokalene i Klerkegade i 1927, står oppført to store søyler, som symboliserer lyset og mørket, de to kreftene i universet. Det interessante er at også i det religiøse, etiske vitenskapelige verket som ble utgitt av RMHs datter og hennes ektemann, Johanne og Michael Agerskov i 1920, Vandrer mod Lyset!, oppgis også lyset og mørket som værende de to urkreftene i universet, der mørket representerer død og forgjengelighet, mens lyset står for kjærlighet, udødelighet og åndelig vekst, og faktisk er det disse to kreftene veldig mye av frimureriets symboler handler om. I følge datteren hadde hun telepatisk kontakt med sin avdøde far i årene fra ca 1908 og fremover, og mesteparten av VmL ble angivelig diktert av RMHs ånd fra den oversanselige verden. Ikke alle er rede til å akseptere en slik sammenheng, selvfølgelig, men uansett hva man måtte mene om livet etter døden og eksistensen av en åndeverden, så synes det som det går en tydelig linje fra RMHs kristentro, via hans frimureri og frem til Vandrer mod Lyset! Parallellene er ganske tydelige, etter min oppfatning, ikke bare i oppfatningen av lyset og mørket, og kampen mellom dem, men også i troen på en allkjærlig Gud, og hans sønn Jesus, og deres uendelige tålmodighet og uutslokkelige kjærlighet til menneskene. Særlig er noen av de bevarte prekenene til RMH gode vitnesbyrd om hans Gudstro, som ikke synes særlig opphengt i de ytre dogmene, men i Jesu kjærlighetsfylde og den inderlige troen på den hjelp man kan få ved å hengi seg i bønn til Faderen eller Sønnen. (Les mer om Vandrer mod Lyset! på www.vandrermotlyset.net eller www.toward-the-light.net )

 

Nå finnes det ikke egentlig noen frimurer-Gud, men frimureriet er heller et sted for å oppnå åndelig vekst, ved å bygge opp et ”indre tempel” etter forbilde av tempelet i Jerusalem. På www.religion.dk sies det slik:

 

”Det centrale symbol i frimureriet er kong Salomons længst forsvundne tempel  i Jerusalem. Templet var centrum for den jødiske religion i perioden 963-586 f.Kr., og ifølge overleveringen var Pagtens Ark med tavlerne med de 10 bud gemt her. Det er opbygningen af dette tempel i symbolsk forstand – det vil sige den menneskelige sjæl - der er frimurernes ypperste åndelige formål. En kopi af Salomons tempel troner i det københavnske gadebillede, hvor den store frimurerloge på Blegdamsvej i hovedstaden netop er opført i dets billede. Bygningen er kubisk og dermed lige stor på alle leder for at symbolisere det perfekte. Den rå og uslebne sten er internt i ordenen et symbol på det modsatte – den menneskelige ånd, der skal perfektioneres.”

 

Om man lurer på hvem Zorobabel, som RMHs losje var oppkalt etter var, så står dette på den norske Wikipedia:

"Serubabel var ifølge Bibelen sønnesønn av Jojakin, som hadde vært konge i Juda, men ble bortført til Babylon før rikets fall. Serubabel ble stattholder etter hjemkomsten og spilte en viktig rolle i gjenoppbyggelsen av Jerusalem og Tempelet. Han ble stamfar til Josef, Jesu fosterfar." (Enkelte, inkludert undertegnede, vil nok være tilbøyelige til å mene at Josef sannsynligvis må ha vært Jesu biologiske far, men det er er jo et trosspørsmål!)

 

Navnet Frederik stammer fra den danske kongeslekten; Hele fire av kongene ved navn Frederik var frimurere, og tre ved navn Christian.

 

Nå kan man kanskje anføre at RMH vel var opptatt av den åndelige vekst og hadde høye idealer for seg selv, men kanskje skulle han også ha henledet noe mer av sin oppmerksomhet mot sitt skrøpelige legeme? For at han drev rovdrift på seg selv, kan det ikke herske noen tvil om. I følge svigersønnen røkte han i ett sett når han arbeidet, og det kan ikke ha vært særlig mye hvile han unnet seg når man tenker på den enorme energi han la ned på sitt arbeid, sine oppfinnelser, vitenskapelige studier, forfatterskap og tilhørende korrespondanse. Hvordan i alle verden fikk han tid til alt sammen? Og enda er det sagt fra dem som kjente ham, at han overhode ikke ville ha noe av at han skulle feires hverken da han fylte 50 eller ved 30 årsjubileet for hans arbeid for de døvstumme. Han mente selv at han skulle ha utrettet så meget mer. Men han var svært syk av hjertelidelse det siste årt han levde, og vinteren og våren 1890 måtte han ta en lang pause fra sitt arbeid. I følge svigersønnen, Fritz Bech led han av både angina og omfattende forkalkninger, og hjertet sviktet da han bare var 55 år. Så det synes i hvert fall klart, at dersom et indre åndelig tempel skal ha noe å vokse i, så må man også ta vare på den fysiske materien, altså den dødelige kroppen av jordisk opphav!

 

Men det er definitivt det åndelige som står i sentrum innen frimureriet:

 

”At være frimurer forpligter. Grundtanken er som nævnt at man påtager sig at lave et stykke åndeligt arbejde hele livet igennem og arbejde til ”Den Trefold Store Bygmesters ære” og ”menneskehedens fuldkommenhed”. Mange kendte mennesker har gennem tiden indvilliget i dette under ordenens vinger, og derfor er de frimureriske symboler at finde i en betragtelig del af for eksempel verdens kunst, musik og litteratur.

- Der er en lang historisk linie bagud, og talrige frimurersymboler har skrevet sig ind i kulturarven, for eksempel i Mozarts symfonier. Det er fascinerende at være en del af denne tradition med det selvudviklende arbejde for øje, slutter Peter Duetoft."

 

 

Snusdåse med frimurersymboler fra 1810. Tilhører Sveriges Nationalmuseum.
Arbeidstavle til andre grad. Fra Frimurernes egen brosjyre.
Den som drev det absolutt lengst som frimurer av RMHs nærmeste venner, var overlærer Johannes Kaper, Han var Ordførende Mester fra 1896 til 1903.
Edgar Collin var 1. Dep. M. fra 1896-1904.
Fra 1887 til 1888 var Johannes Kaper 1. B. B. og det samme var Edgar Collin fra 1888 til 1896.
Johannes Kaper var 2. B. B. fra 1877 til 1896. Det samme var Edgar Collin fra 1886 til 1888. Og sist men ikke minst; RMG var Taler fra 1888 til sin død i 1890.
Slik ble losjens emblem presentert i biografien fra 1948.
Erik Nicolai Ritzau var Ceremonimester fra 1879 til 1883.
Slik ser det ut i Klerkegade 2 i dag. Lokalene står for tiden tomme og frimurerlosjen er flyttet til Blegdamsvej.
Begge fotografiene er tatt av Jørgen Malling Christensen
Etter at Frimurerlosjens bygning i Klerkegade var solgt, ble det i 1927 tatt noen fotografier av interiøret. Bildene tilhører Bymuseet i København. I disse saler var det altså at RMH tilbrakte menge kvelder sammen med sine losjebrødre, og også den aller siste kvelden av sitt liv på jorden!
Det er ikke vanskelig å finne gamle fotografier eller andre bilder av frimurerlosjen i Klerkegade. Det Kongelig Bibliotek i København har en stor samling slike. Her er hva som ser ut som et håndkolorert fotografi anvendt som postkort. Foto: DKB
På dette kartet, som viser veiene i Nyboder slik de så ut i 1890, er inntegnet RMHs siste rute, fra Klerkegade, ut på Borgergade og opp til Leopardlængen, der han falt om.
Oversiktsbilde som viser vandringen oppover Borgergade og frem til Leopardlængen.
I forbindelse med Generalforsamlingen i Malling-Hansen Selskabet var en del av medlemmene samlet utenfor Klerkegade for å følge RMHs fortspor i den siste vandringen han foretok på denne jord. Jørgen Malling Christensen var guide og hadde mye å fortelle om de ulike bygningene vi passerte underveis. Foto: Sverre Avnskog
Og her er vi ved veis ende. Akkurat i dette veikrysset her, Leopardlængen/Borgergade falt RMH død om, og ble brakt inn i det huset vi står foran. Senere har Leopardlængen skiftet navn til Suensonsgade. Foto: Lars Frølund Jensen
Som mangeårig Ordførende Mester fikk Johannes Kaper sin egen biografi når 200 års historien om Zorobabel og Frederik til det kronede Haab skulle skrives.
Johannes Kaper var far til bl a Københavns Borgmester, Ernst Kaper.

En annen person som var medlem av Frederik og Zorobabel til det kronede Haab, var skipsingeniør Johannes Prior, sønn av skipsreder Hans Peter Prior, som bla a grunnla den aller første båtlinjen mellom København og Oslo. Nå vet jeg ikke hvor godt kjent Johannes Prior og RMH var, men vi må vel gå ut fra at de var godt klar over hverandre, i og med at RMH innehadde embetet som losjens taler. Det var også kontakt mellom medlemmer av de to familiene noen slektsledd senere, i og med at at tre av Priors sønnesønner, Viggo, Cay og Eric Prior var meget gode venner og samarbeidspartnere av RMHs datter, Johanne Agerskov. De var alle tre meget overbeviste tilhengere av Vandrer mod Lyset, og besøkte fru Agerskov og hennes mann ved et flertall tilfeller i deres hjem, og førte en utstrakt korresponanse med dem etter at to av dem (Cay og Eric) utvandret til USA.

 

 

Johannes Prior, 1840-1906. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Viggo Prior. Foto: Det Danske Udvandrerarkiv
Cay Prior. Foto: Det Danske Udvandrerarkiv
Eric Prior med hans andre hustru. Foto: Det Danske Udvandrerarkiv
Slik ble frimurerlosjens nye bygning i Klerkegade presentert i Illustreret Tidende Nr 471, 4/10 1868.
Presentasjonen ble ledsaget av denne tegningen av Chr. B. Nielsen.
Skisser over planløsningen i de ulike etasjene i bygget i Klerkegade. Gjengitt fra boken "I skyggen af Boas og Jakin, De københavnske frimurerhuse fra 1743 til i dag", av Kirsten Lindberg.
Slik tenker Jørgen Malling Christensen seg at det kan ha sett ut da Malling-Hansen var på vei hjem fra en kveld i frimurerlosjen. Dette skriver Malling Christensen selv om sin visjon da han malte bildet: -jeg så fremfor mig at han var på vej hjem en højsommeraften efter i møde i logen - det er stadig lidt lyst, og det har regnet hele dagen, så han har bestilt en droske. Da de kører ned ad bredgade spredes skyerne, og aftensolen belyser de regnvåde gader. Det sted de befinder sig, har relation til mig selv. Det er hjørnet af Bredgade og Fredericiagade, som jeg passerede hver morgen på cykel, når jeg skulle i skole (1957-1967). Min skole, musikskolen i København - Sct Annæ Gymnasium lå dengang i Hindegade og Fredericiagade - et stenkast fra frimurerlogen. Den russiske kirke med de gyldne løgkupler var dengang og er også idag en slags vartegn for Bredgade, som alle københavnere genkender stedet på. Copyright: Jørgen Malling Christensen
Byggingen av bygningen i Klerkegade gikk på ingen måte preblemfritt for seg. Den opprinnelige arkitekten var Frederik Vilhelm Tvede, men da han kom i konflikt med byggekomiteen trakk han seg før bygget var ferdigstilt, og hans arbeid ble overtatt av arkitekten Niels Siegfried Nebelong, 1806-1871, stadsbymester, som er ansvarlig for mye av interiøret. Foto: Det Kongelige Bibliotek
Her er enda en versjon av logoen til RMHs losje, Zorobabel og Frederik til det kronede Haab. Denne logoen er ikke lengre korrekt, men er hentet fra "I skyggen af Boas og Jakin, De københavnske frimurerhuse fra 1743 til i dag", av Kirsten Lindberg. Som man ser, har den en tilføyelse på latin: EX UNO OMNIA, som betyr "fra en, lær alt".

Oslo, 02.02.11

Sverre Avnskog