1887.08.30 Danish

Nedenstående brev er en transkribering av Elsebet Erlangsen maskinskrevne avskrift av et håndskrevet brev til hennes mor, RMHs datter, Emma, som på den tiden da brevet ble skrevet bodde i England. Dessverre har ikke fru Erlangsen klart å tyde alle ordene, så det er en del åpne felter i brevet. Hun var en dame på nærmere 90 år da hun skrev av brevet, så det er kanskje ikke så merkelig at hun har hatt problemer med å tyde RMHs håndskrift. Den var vanseklig å lese for de aller fleste. Under et av de brevene fru Erlangsen laget avskrift av i 1990, har hun skrevet at hun måtte bruke lupe for å kunne se skriften tydelig. Det som slår en når man leser RMHs brev til døtrene, er den inderlighet og kjærlighet som preger RMHs forhold til dem - og hans sterk gudstro, som særlig kommer til uttrykk i brevene til døtrene.

30/8 1887.

Min egen Emse!

Saa langt kom elskelige Moder i Gaar [1] under meget Hovedpine, der dog kun er Medgift til en dygtig Forkølelse. Saa har vi faaet Moder til at blive i Sengen i dag, hvor hun forøvrigt delikaterer sig med ….. (?) Noveller, saa god (?) saa alt forhaabentlig er vel overstaaet i morgen. Nu har jeg faaet det Tillids Hæder og behagelige Hverv at skulle slutte Brevet.

Gud bevare Dig i Dit nye Aar, (det er Mors Fødselsdag den 2. September) han give Dig af sine rige Glæder, og lade din Aand og Dine Kræfter voxe sundt og godt, og Dit Arbejde være til Glæde og Nytte for de kjære Børn og for Dig selv. [2]

Ja – som den kjære ”Zazi”[3] siger - - den gamle Fruen ….. er her igjen og dog ligger samme Fruen ….. kun paa Bunden af al Gjerning her (?) i oven det stille Vand, paa de store Dybder, - ovenover er der dog rig og livlig Afvexling i bestræbelsen for at Ens Gjerning skal blive bedre og bedre, og i Haabet om at bedre og bedre …. af Arbejdet. Saalenge Aand og Legeme bevarer Friskhed, maa man kunne og skal man kunne gaa fremad – selv i den højeste Alder. [4]

5 unge Elever er komne i Dag fra Fredericia[5], - hver enkelt tudede højt, da han – (eller hun) kom, men smilede i højeste Velvære, da han saa de andre kjendte Ansigter.

Træerne begynner allerede at snakke om Efteraar, Acacierne[6] og Elmene ha allerede mange gule Blade, men i de sidste dage har vi endnu her Sommer, med 16 GR. [7] - - - Jeg begynder at søge om passende Plads for Putte Engelke, hun skal jo snart have Examen, og har ikke Spor af Examensfeber. [8]

Hjerteligst Hilsen fra Din trofaste Fader             R. Malling Hansen

Det tykke og ….. Postpapir er noget Snyderi, det berøver os aabenbart en hel Del lange Breve fra Dig – Du Kjære!

Fotnoter:

[1] SA: RMHS andre kone, Anna, har tydeligvis skrevet begynnelsen av brevet, og så fortsatte RMH på samme ark. Vi har kun kopi av RMHs del av brevet.

[2] SA: Emma bodde i England hos en dansk pastor og hans familie. Hennes stilling var sannsynligvis det som i dag kalles for au pair, med ansvar for barna i familien.

[3] SA: Hvem denne ”Zazi” er, vet vi ikke – og heller ikke om det er en kvinne eller f eks et skrift RMH her siterer.

[4] SA: Det er ikke særlig lett å få en sammenhengende mening i disse ordene, men tydeligvis handler det om å gledes over sitt arbeidet, og stadig være i utvikling så lenge ens kropp og ånd fremdeles er frisk.

[5] SA: Det var på denne tiden vanlig praksis at alle døve barn først tilbragte et år på det kgl. Døvstummeinstituttet i Fredricia, som for øvrig ble grunnlagt på initiativ fra RMH: Her ble deres kognitive evner og grad av høreevne kartlagt, slik at de etter at et år var gått kunne plasseres på den institusjonen der de best kunne nyttiggjøre seg undervisningsmetoden. De som hadde de beste forutsetningene(de såkalt uegentlige døve, som enten hadde vært hørende eller fortsatt hadde en visse høreevne, fortsatte å få sin utdanning på Fredericia eller på en av Kellers døveskoler etter talemetoden(leppeavlesning). De egentlig døve, ble plassert på Det kgl Døvstummeinstituttet i København, for å bli undervist etter tegnmetoden. Og de såkalt ”åndssløve” døvstumme fikk sin utdanning på en av Kellers skoler, også etter tegnmetoden.

[6] SA: Det store Acaciatreet i hagen foran Det kgl Døvstummeinstituttet ble plantet i 1839, samme år som instituttet ble bygget. Om dette treet også var inkludert i RMHs målinger av trærnes vekstutvikling, vet vi ikke med sikkerhet.

[7] SA: Det står riktignok OR. O fru Erlangsens avskrift, men jeg kan ikke forstå annet enn at det må bety GR. – grader.

[8] SA: Den nest eldste datteren, Engelke var født i 1867 og var altså på denne tiden ca 20 år. Hva slags eksamen hun skal ta vet vi ikke, men hun arbeidet senere et eller noen få år som lærer ved Døvstummeinstituttet. Senere gikk hun over til den nærmeste naboen, Det kgl. Blindeinstituttet, og ble gift med inspektøren her, Fritz Wiberg. De fikk ikke barn, men viet sine liv helt og holdent til arbeidet for de blinde.