RMH skrivelse 9 juni 1886 til arkitekt Meldahl.

Ferdinand Meldahl, 1827-1908, malt av P. S. Krøyer i 1882. Meldahl var en dansk arkitekt, etatsråd, kammerherre og borgerrepræsentant.
Direktør ved Det Kongelige Døvstummeinstituttet i København, Jens Peter Trap, 1810-1885.

Research, transkribering og kommentarer af Jørgen Malling Christensen.

 

Dette håndskrevne dokument er Malling-Hansens egenhændige kopi af hans skrivelse til kongelig bygningsinspektør Ferdinand Meldahl. I øverste venstre hjørne er angivet:  ”Afskrift”.

 

 

 

 

 

DET KONGELIGE
DØVSTUMME-INSTITUT
i KJØBENHAVN.Ø.
Den 9. juni 1886

 

            Herved tillader jeg mig efter Bemyndigelse fra Institutets Direktør at foreslaa følgende med Hensyn til de paatænkte Forbedringer ved Institutets Gaardsplads og Legeplads i indeværende Aar:

 

1.  At de Steder asfalteres, der bruges stærkt som Færdselsgange, hvad der vistnok  -  især om Vinteren  -  vilde vise sig meget heldigt, dette vilde være selve Gaardspladsen og Hovedgangen fra denne gjennem Haven til Havelaagen mod Glaciset.

 

2. At Drengenes Legeplads i Haven forbedres ved Paalægning af Grus.

 

3. At det meget brøstfældige Apparat paa Gaardspladsen til Tørring af Tøj nedtages og erstattes af et nyt.

 

4. At den gamle Post i Gaarden fjernes og selve Brønden tilkastes.  Med Hensyn til dette sidste Punkt skal jeg tillade mig at bemærke, at det vil være af stor Betydning, om denne gamle Brønd kunde forsvinde, da den herstaar til ingen Nytte.  Den Bekostning, der nu og da maa anvendes på Postetræet m.m. er saaledes aldeles spildt, men hvad der vel maa anses for af endnu langt større Betydning er, at det her stillestaaende Vand ganske sikkert maa anses ved sine Uddunstninger for skadeligt for Sundheden. I en Række af Aar blev der fra Brønden postet Vand til Rensning af Pissoiret, men denne Ledning er gaaet i Stykker, og Pissoiret renses nu saa meget lettere ved en Hane paa et af de almindelige Vandrør.  Dog maatte man jo være sikker paa, at en Tilkastning af Brønden ikke bevirke, at Vandet fra den trænger ind i Anstaltens Kjælder eller gjør Grunden og Murene fugtige.

 

                                    Allerærb.

 

 

 

Højvelbaarne
Hr. Etatsraad Meldahl,
Kommandør af Db. og Dbm. p.p.
Kgl. Bygnings-Inspektør p.p.

 

 

 

 

 


Inspektør Hans Jensen Lassen senere Ketting, 1849-1911.

SA: Det er interessant å se at den åpne kloakk-grøften, som RMH i tidligere brev var svært opptatt av å få fjernet ikke nevnes i dette brevet. Vi må sannsynligvis tolke det dithen at hans tidligere anstrengelser har ført frem. RMH fikk også anlagt en hage der barna fikk dyrke grønnsaker, og fikk være ute i frisk luft. I det hele tatt fikk han gjennomført en rad forbedringer både inne og ute, og resultatet ble at dødeligheten hos de døvstumme barna gikk dramatiske ned og faktisk endte under gjennomsnittet for hørende barn.

 

Ellers er håndskriften i denne avskriften virkelig verdt et nøyere studium. Personlig er jeg sikker på at selve avskriften ikke er skrevet av RMH selv, da jeg aldri noensinne har sett ham forme slike stilfulle bokstaver. Det eneste stedet jeg kan se noe som muligens minner om RMHs noe mer skjødelsløse skrift, er i påskriften nederst på brevet, der det fremkommer at brevet opprinnelig var skrevet til arkitekt Fredinand Meldahl. Enten er dette RMHs egenhendige påskrift, eller så har avskriveren blitt så sliten at han skriver veldig slurvete her på slutten av brevet i forhold til begynnelsen. Hvem kan det så være som har skrevet av brevet? Etter å ha sammenlignet påskriften med noen brev nylig funnet av Jørgen Malling Christensen som med sikkrhet er skrevet av Lassen tror jeg vi har funnet svaret. Påskriften under det foreliggende brevet bærer et umiskjennelig preg av Lassens håndskrift. Men hvem har da skrevet selve brevet, med den vakre skjønnskriften? Vi har et brev fra 1881, skrevet bare noen måneder etter at Lassen ble utnevnt til skriver etter Georg Jørgensen, og skriften i dette brevet er svært lik den foreliggende. Kan vi gjette på at Lassens håndskrift endret seg når han ble sliten og uvøren, akkurat slik som tilfellet var med RMH selv? På sitt beste var RMHs håndskrift vakker og svært leselig, på sitt verste var den nærmest for kråketær å ligne. Gjaldt det samme for Lassen? Gåten må nok inntil videre forbli uoppklart.

 

Under gjengir jeg noen linjer fra begynnelsen av brevet, satt opp mot de siste linjene, slik at man kan sammenligne håndskriften direkte. Er det skrevet av to forskjellige personer, eller er det en og samme person som starter med sin vakreste håndskrift og ender med å slurve ned en påskrift? Ingen stor og viktig sak, kanskje, men desto mer interessant for oss som interesserer oss både for de store og de små detaljene i RMHs liv og virke.


Her ses de aller første linjene av brevet. Legg merke til de fint formede, nesten kunstferdige store bokstavene. Selv i de brevene der RMH gjorde seg stor flid med sin håndskrift, så aldri de store bokstavene slik ut. Han brukte en helt annen stil.
Og her ses de aller siste linjene av brevet, en påskrift med navn og titler til den personen brevet er stilet til. Legg særlig merke til de store bokstavene, som er på langt nær er så kunstferdig formet. H-en er tydelig anderledes, og det er B-en også, som nesten ser ut som en D. Legg også merke til den lille d-en i slutten av ordet "Etatsraad". Dette er typiske særtrekk ved RMHs håndskrift, men Lassen skrev faktisk også slik når han skrev litt slurvete! Jeg er ganske sikker på at dette er skrevet av Lassen, skriveren ved Instituttet.
Kasernebygningen med lekende barn, tegnet i 1860-årene. Copyright: Døvehistorisk Selskab.
Det originale brevet, avfotografert av Jørgen Malling Christensen.