Etter all sannsynlighet endte det meget fruktbare samarbeidet mellom RMH og professor og mekanikus Christoffer Peter Jürgensen i og med gullmedaljen som skrivekuglen mottok på Verdensutstillingen i Paris i 1878. Den 30. november 1879 skriver RMH dette i et brev til sin bror, Jørgen Hansen:

                                          "KJÄRE GODE B R O D E R  !

DU SEER HER SKRIFT AF EN ALDELES NY SKRIVEKUGLE, DER KUN HAR KUGLESTYKKET OG VIPNINGEN TIL FÄLLES MED DE MASKINER, DER FABRIKERES FOR TIDEN HOS MIN MEKANIK-MAND.  SKRIVEKUGLEN ER NU HALVTREDIE TOMME LAVERE END TIDLIGERE OG KUN TO TOMMER BREDERE. MEN SKRIVER NU PAA FOLIO-ARK.

- DETTE EXEMPLAR ER DEN ANDEN MODEL AF DENNE CONSTRUCTION,  DEN ER LYKKEDES SAA GODT, AT DER NU VIL KUNNE FABRIKERES EFTER DEN.

GRAVEUREN HAR GJORT BOGSTAVERNE FOR SMAA, DER SKAL JO ALTID VÄRE NOGET, SOM ER MINDRE GODT. VEN RITZAU ER LIGESAA GLAD SOM JEG SELV OVER DET LOVENDE RESULTAT, SOM DENNE MODEL HAR LEDET TIL.  VI HAVE MEGET GLÄDE AF DEN NYTTE, SOM DE MANGE MASKINER GJÖRE, DER ALLEREDE ERE SPREDTE  UD I VERDEN. MEKANIKKEREN ER NU FLINK TIL AT FABRIKERE OG HANS ARBEJDE ER FORTRINLIGT."

Til tross for at RMH ikke nevner navnet på sin mekaniker-mand, tyder beskrivelsen av den nykonstruerte skrivekuglen på at det må dreie seg om den modellen som senere ble fremvist på Kunst- Jordbruks- og Industriutstillingen i København i 1888, og som mottok førsteprismedaljen av sølv. Denne skrivekuglen passer i alle henseende med den beskrivelsen RMH gir i brevet til sin bror. Den var lavere og bredere enn den tidligere modellen, den kunne skrive på ark i større formater, og den var utstyrt med en nykonstruert papirvalse, i tillegg til fargebånd, som var standard utstyr allerede på 1878-modellen. I enkelte sammenhenger ble denne nykonstruerte skrivekyglen omtalt som "vippekuglen", men på alle de høye modellene som ble konstruert, fra den første så dagens lys i 1875, kunne kuglestykket vippes opp, så dette var egentlig ikke noe nytt. Som RMH skriver, så ville det nå kunne fabrikeres etter denne nye modellen, men sannsynligvis ble det fortsatt produsert skrivekugler også av 1878 modellen i flere år fremover, da denne modellen eksisterer i et stort antall eksemplarer. Av den siste modellen, som Lyngbye utviklet, er det kun kjent en eneste en, som tilhører Teknisk museum i Danmark. Den har etter all sannsynligvis tilhørt Malling-Hansen personlig, da det er kjent at den i sin tid ble donert av Malling-Hansens enke, Anna født Steenstrup, 1842-1897.

I et reklameskriv som antagelig ble forfattet av RMH selv i 1882/83, skriver han dette om den daværende produksjonen av skrivekuglen:

"I DEN SIDSTE TID HAR SKRIVEKUGLEN ATTER GJORT ET VÄSENTLIGT SKRIDT FREMAD TIL STÖRRE BETYDNING, IDET DEN NU KAN SKRIVE FULDT PRAKTISK OGSAA PAA STORE PAPIRFORMATER, ER ENDNU MERE SOLID I PAPIRFÖRINGEN OG KOSTER KUN 150 KR. DET HALVE AF DEN PRIS, SOM DEN I DE SIDSTE AAR ER BLEVET SOLGT FOR.

DEN FABRIKERES FOR TIDEN AT MEKANICUS LYNGBYE. TIDLIGERE HAR TRE ANDRE MEKANICI, ISÄR PROFESSOR JÜRGENSEN, MEN OGSAA OTZEN OG LUND, MEDVIRKET TIL MASKINENS UDVIKLING."

At Jürgensen betydde meget for utviklingen av de tidligere modellene er vel kjent, og han underskrev da også flere av patentene sammen med RMH. Hvem mekanikerne Otzen og Lund var, har det dessverre ennå ikke vært mulig å bringe på det rene. Ikke usannsynlig dreier det seg om ansatte i Jürgensens Mekaniske Etablissement. Men det fremkommer tydelig at det på det daværende tidspunktet var Lyngbye som produserte skrivekugler for RMH. Og som man kan se av reklameskrivelsen, var prisen på Lyngbyes modell kommet helt ned i 150 kroner, og den var faktisk billigere enn de konkurrerende amerikanske modellene. I følge en annonse for Lyngbyes etablissement, produserte han også skrivekugler med både store og små bokstaver, men dessverre kjenner vi ikke til noen slik modell i dag. Men vi kan i hvert fall fastslå, at skrivekuglen kom med både store og små bokstaver omtrent samtidig som de aller første amerikanske maskinene med det samme, og lå på ingen måte tilbake for dem når det gjalt hva man kunne forvente av en moderne skrivemaskin. Den var utstyrt med både fargebånd, papirvalse og en bjelle som ble anslått når en linje nærmet seg slutten.

De som er fortrolig med historien om skrivekuglen, vil muligens dra kjensel på adressen til lyngbyes virksomhet, for det er nøyaktig samme adresse som byrået til an av de andre meget sentrale samarbeidspartnerne til RMH, nemlig Erik Ritzau of hans Ritzaus Burea - Købmagergade 26. Denne gaten er en sidegate til den berømte handlegaten i København, Strøget. Huset står den dag i dag, og om man går inn porten, kommer man inn på en stor gårdsplass med innganger til gårder på alle kanter. Man kan også passere tvers gjennom bebyggelsen og ut på andre siden - i Pilestrædet. Ritzau investerte penger i produksjonen av skrivekugler, og solgte også maskiner fra sitt byrå. Om Lyngbyes virksomhet lå i de samme lokalene som byrået, eller i et av de tilstøtende lokalene, vet vi ikke - men adressen var altså den samme.

Dessverre har det ikke vært lett å finne noen personalia eller andre konkrete opplysninger om Lyngbye og hans virksomhet utover det ovenstående. Men vi vet at han var gift, for i forbindelse med sitt arbeid for å motbevise professor Hannovers påstander om plagiat i 1924, kontaktet RMHs datter, Johanne Agerskov hans enkefrue for om mulig å finne dokumentasjon om skrivekuglen. Professor Hannover påsto i en artikkel i Berlingske Tidende at det var en annen oppfinner som var de rettmessige oppfinneren av skrivekuglen, og Johanne Agerskov og søsteren, Engelke Wiberg, arbeidet intensivt for å motbevise disse falske påstandene, og lyktes også fullt ut. En av dem de kontaktet var altså fru Lyngbye, men hun kunne dessverre ikke bidra med særlig meget. Men i et brev som er bevart i Johanne Agerskovs etterlatte papirer, forteller fru Lyngbye at RMH hadde en bestilling inne på 100 nye skrivekugler da han brått døde i 1890, og bestillingen ble kansellert.

To brev som RMH skrev til August Lyngbye i forbindelse med at han vant førsteprismedaljen i sølv ved den store Industri-, Jordbruks, og Kunstutstillingen i København i 1888 for den siste skrivekuglen er bevart i Teknisk museums arkiv. De lyder således:

"Modtag mine bedste Lykønskninger i Anledning af det skjönne Resultat, den saa velfortjente Bedømmelse af Deres Arbejder paa Skrivekuglen, som værdige til Karakteren UG:  - Tak for Deres venlige Brev."

og

"Har De lagt mærke til, at af alle de Mekanici, der har med finere Metalarbejde at gjöre, er der i Kjøbenhavn foruden Dem, kun 3 der har faaet første Medaille, nemlig Nyrop, Klein og Com. Knudsen. (Heri ikke medregnet Holst, der vel nærmest er Uhrmager).

2den Medalje har Gregersen, Neergaard og Prof. Jürgensen (endda kun for Lysmaskinen[5] men intet for sine egentl. Mekan. Arbejder).

Hæderlig Omtale til Falets-Rasmussen."

Tillige kan lægges Mærke til at der i 13de Section (den hvori De har udstillet) er der 1316 Udstillere, hvoraf kun 23 har faaet 1ste Medalje, altsaa kun 1/57 af Udstillerne. 

Det ser jo meget glædeligt ud!"

August Lyngbye hadde i alt syv skrivekugler utstilt i sin bod på utstillingen, og de viste utviklingen fra den første modellen fra 1870 og frem til den aller siste, som altså var Lyngbyes eget verk! Men med den ble også sluttstreken satt for skrivekuglens historie, dessverre. Ingen flere maskiner ble produsert etter RMHs død i 1890, og snart var RMHs oppfinnelse gått inn i historiens glemmebok. Til tross for at han ble trukket frem flere ganger ved store jubileer, både av svigersønnen Fritz August Bech, av Jonstrup- elever og andre, er det forunderlig hvordan RMH og andre av de store hjemlige personlighetene etter hvert glemmes. Med vår virksomhet i RMH Selskabet håper vi at vi kan bidra til å trekke en av Danmarks store sønner fram i lyset igjen. Det fortjener han nemlig!

Oslo, 16.05.10

Sverre Avnskog